siste aftenvakt

Ja det spørs om det ikke blir det.For slik er det å være AFP`r på reisefot og ikke få lov til å tjene seg rik. Etter ca 12-13 års jobbing i akuttmottak, delvis fast og delvis "løs" vikar sier jeg takk for meg når året 2010 ebber ut. Det har vært en utrolig flott arbeidsplass for meg. Det har vært mange hendelser jeg nok aldri glemmer hvor liv og død har vært umulig å forutsi og pulsen har hamret, men også mange hyggelige rolige minner hvor kaker og sjokolade har gått ned på høykant. Ved å sitte ved AMK-telefonen og senere legevakt-telefonen, har jeg lært meg mange nye spesielle ord og gloser som ikke egner seg så godt  på trykk. De er bare så utolig flotte å humres av i ettertid. Disse årene og denne erfaringen er jeg utrolig glad for og det har gitt ballast å møte  ulike mennesker og menneskesjebner. Takk til dere alle!! Jeg kommer innom dere  når  turen min er unnagjort. Skal jeg ta med ei kake kanskje?

STARTEN

Ja hvordan startet dette egentlig?.
Jeg har alltid tenkt jeg burde dra til Israel en gang. Som gammel søndagsskole-jente fristet det å besøke alle disse stedene som var vist på flannellografen og fortalt spennende historier om, men det var alltid slik at "det-skulle-no-bli-en-gang-men-vet-ikke-riktig-når-greie"

 Men høsten 2009 fikk jeg plutselig innskytelsen om at nå skulle jeg dra.  Det passet egentlig veldig dårlig faktisk, men tror du ikke jeg bestilte meg en gruppetur til Israel. Også jeg som hater guidede gruppeturer ! Og jeg som hater å reise uten turkamerat tror du ikke jeg bestemte meg for å reise alene. JA noen ganger blir man vel gal uten at det behøve være så galt?!

Jeg opplevde 12 fantastiske dager i Israel . Alt bare klaffet. Vær,sosialt,guide,turoperatør,sjåfør takk.takk.. Men at jeg skulle noen gang komme tilbake var ikke i mitt hodet. Jeg husker at en spurte meg om når jeg kom tilbake og jeg svarte: "Tilbake hit? Nei det gjør jeg nok aldri". Lite ante jeg da  For når jeg kom heim igjen opplevde jeg at hodet og hjertet ikke helt samarbeidet I hjertet lengtet jeg  stadig tilbake. Dette måtte jeg bare gjøre noe med og dermed startet en  ny prosess ......

sommeren 2010

Ja, så var det "baare" å sette i gang med nye planer  og det var ikke helt enkelt. Mye skulle passe. Det er mange muligheter for å jobbe som volontør i Israel, men jeg skulle jo jobbe i Norge også. Og to og to ble desverre  ikke alltid fire, til min store frustrasjon. Men så "plutselig" får jeg "napp" og i løpet av fem korte minutter var en avtale på plass. Jeg kunne komme til Bet Norwegia  i Jerusalem og jobbe som husmorassistent. Ikke det helt store kanskje ,men for meg var det stort der og da. Igjen drar Elisabeth på egenhånd og lurer egentlig litt på hva jeg driver med. Kl 02 ei vakker midtsommersnatt ringer jeg på porten utenfor Bet Norwegia og lurer på om de vil slippe meg inn.

Joda. Der kommer Anna som skal bli min gode kollega gjennom de neste fem ukene, hilser meg velkommen og viser meg min lille hybel. Men utsikten og balkongen skal man ikke klage over vel.

Så her var jeg i fem uker. Vasket doer og vasket dusjer. Vasket dusjer. Vasket doer . Sa jeg at jeg vasker doer og dusjer? Ja for det gjorde jeg. Men heldigvis også veldig mye annet. Her traff jeg utrolig mange flotte gjester som fullroste frokosten vi lagde i stand for dem. Det var en stor utfordring når jeg hadde tidligvakt og var ansvarlig for at den stod klar kl. 07.30 om morgenen. Noen ganger hadde vi opp mot 20 gjester. og da skulle egg og tomater og brød og salater og ja jeg vet ikke hva vi ikke hadde på frokostbordet, være passe varmt og passe kaldt. Gjestene kom fra Sverige,Danmark, Finland, Norge, USA, Tyskland og Israel. De kom alene og som familie og i store og små grupper. Det  ble utveksling av mange gode ferietips,opplevelser,oppdagelser og det ble mye latter og glede og nye relasjoner ble skapt på tvers av alder og kjønn. Det var hetebølge over Jerusalem i disse sommerdagene. Så derfor ble kveldene lange og samtalene mange når mørket senket seg og vi samlet oss utendørs. Slik er dagliglivet for de som bodde i Jerusalem også. At naboen startet å øve på sine blåseinstrumenter rundt midnatt la vi ikke merke til etter hvert. Bet Norwegia ligger i det såkalte Germanien Quarter. Et travelt strøk med masse restauranter,butikker og markeder. kun ti min. gange fra gamlebyen og Jaffaporten. Folk lever ute til sent på kveld. Jeg så ingen overstadig beruset her og ingen "suspekte farlige" Jeg var aldri redd for å gå sent ute selv om jeg gikk alene.

 Så jeg vandret mye rundt på fritiden. Gjenopplevde steder fra forrige gang og oppsøkte nye. Det mest utrolige var vel når jeg  fikk invitasjon til å bli med over de jødiske bosettingsområdene i Samaria. Dit reiser man ikke alene og uten kjentfolk. Man kommer rett og slett ikke inn da. for slik ser det ut  ved grensevakten:

MEN her plantes og bygges det uavhengig om jeg som privatperson eller politisk engasjert skulle være enig eller uenig i det.