FERDIG for denne gang

Å si "ha det" har  jeg aldri likt.. men noen ganger hører det til.
Her møter jeg også dessuten så mye folk at sannsynligheten for å treffes igjen kan være veldig
liten. Da må man jo bare gjøre tingene skikkelig.

I dag har vært en slik "good bye" dag
...og i morgen pakkes kofferten

Så takk til dere som henger med på bloggen. For meg er det i alle fall en enkel måte å formidle mine egne opplevelser på. Litt selvopptatt er det kanskje lov å være. ??

I går måtte  jeg til og med gå ekstra ned i byen. Om jeg går en time eller to her spiller ingen rolle. jeg koser meg uansett og jeg måtte bare ha det... min kjempegode "stam-vaffel" .
Den smakte den, i solskinnet og med to kopper kaffe til



BLE KANSKJE LITT MISUNNELIG NÅ,

 JE HÅPER  I ALLE FALL DET

 

 

Så mye mere er det vel ikke å skrive om nå. Annet enn at jeg er fornøyd med  det lille vi har kunnet bidra med. Det står vel ikke om oss i Jerusalem Post akkurat men men.

Det var jo litt morsomt da, når en av jentene på ungdomskolen spurte om hvorfor jeg kom hit for å drive å undervise dem. Da var det både sant og riktig å svare at dette var en drøm jeg hadde hatt i mange år, og at det nå var det blitt mulig for meg å få det gjort. .

tenk det!

 

 

"Gud forlat meg ikke når jeg blir gammel og grå,

La meg tale om din kraft til hele den slekten som kommer"

Salme 71



THE FUTURE SCHOOL

Jeg har virkelig kost meg på denne skolen. Rektor har vært en helt spesielt hyggelig og positiv kar. tror han skal kunne gi disse jentene på denne skolen tro på en fremtid med drømmer. Det var i alle fall temaet mitt i dag for 34 jenter på 17 år. Ei jente i denne klassen (12.klasse) var allerede gift og omtrent halvparten var forlovet, og så skal man liksom stå der og undervise/snakke om fremtidige drømmer. Jaja. Da får man bare se på det som en bitte liten mulighet for å lykkes, men det er tross alt bedre enn ingenting. God kommunikasjon var også temaet i dag. Så jeg prøvde meg bl.a på noen enkle praktiske øvelser. Det ble  vel ikke helt som blant veltilpassede sykepleiestudenter i Norge, men men. Tror likevel de forstod noe av budskapet mitt

Og så er det jo ikke bare jeg som driver her og sysler. Det har også bodd noen flotte kreative jenter  fra Norge her. Så de lagde fine kunstneriske skisser og gikk til innkjøp av maling og pensler, tok de med seg noen kreative jenter på skolen og sammen lagde de et par nye fine murvegger inni skolegården.

Hele skolegården er omtrent som ei halv fotballbane(hvis den er såå stor) og skal romme ca 110 elever i friminuttene. Hvordan ville dere synes det hadde vært? Veldig trangt om plassen så klart.

Tannhelse prosjektet for 110 nye førsteklassinger på pikeskolen har vi også fått i havn selv om det bare var så vidt. Tannlegestudentene har masse å gjøre på klinikken, så selv om dr Mazen forsøkte, fikk de ikke frigjort tid til å ta Health Education for førsteklassingene denne gangen,men vi kan og svinge oss rundt fort. Det har vi lært her.

Så derfor tok jeg og tolken min dette også litt på sparket i dag. Jeg fortalte dem om Karius og Bactus som "lukter" Coca cola og sjokolade og som "smetter inn"i munnen din hvis ikke du har pusset tennene dine. Ungene satt  med store øyne og fulgte med så det var knøtt stille i klasse.
Og tolken min hang på og tegnet gråtende tenner med hull i og smilende tenner som strakk hendene i været av glede, på tavla.  Ja det var ingen ting å si på engasjementet vårt og vi var skikkelig utladet etter tre klasseundervisninger i dette temaet og tempoet.

Og tannlegestudentene slipper jo heller ikke helt unna. Fra neste lørdag tar de jentene inn for screening av tannstatus og behandling. Erfaringen fra i fjor sier at de får nok å gjøre, men det er bra!

26 JENTER PÅ17 år

Det ble en spennende dag å undervise om graviditet for disse. Hadde gått gjennom opplegget med tolken min og også sendt det til skolen. De hadde gitt grønt lys og faktisk oppmuntret meg til å snakke om dette. Så dermed dro vi i gang med friskt mot.
I tillegg til dette skulle vi også prøve å flette inn kommunikasjon. Ikke alltid like lett, men i dag la jeg vekt på å få de til ikke å skrike, og da mener jeg virkelig skrike, når de snakker. For det gjør de, og ikke bare en og en, men gjerne alle på en gang, og gjett hvem som skriker verst og mest:  Jo,læreren. Midt i all skrikingen prøvde jeg å spørre (med læreren til stede): Hvor fra har dere lært at dere skal skrike så høyt når dere vil si noe? Jentene fniste litt, men lovte at når jeg kom tilbake til våren, skulle de ha lært seg å snakke rolig og mer lavmælt. Så vi får nå se. Rett etter skrek det i ørene mine og gjett hvem fra. Jo læreren
Nok om det

Undervisningen startet vi med formidling av kunnskap.

Her gjaldt det også å slå hull på noen myter.
Her  er det nok av bestemødre, tanter, mødre og jeg vet ikke hva som er veldig opptatt av at jentene er jomfruer, og  dermed sjekkes litt av hvert etter bryllupsnatta. Mange unge jenter opplever dette som et veldig press og ikke minst nedverdigende. Enda verre er det at de i tillegg  blir stemplet som ikke-jomfruer fordi virkeligheten ikke stemmer med mytene.

Etter undervisningen ba vi hver enkelt av jentene lage et anonymt  spørsmål, brette lappen godt sammen og putte de opp i en boks. Så trakk vi opp lapp etter lapp, leste spørsmålet høyt og svarte på en ordentlig måte. Jeg hadde håpet, men var likevel faktisk ikke forberedt på at de kom til å stille såpass intime og detaljerte spørsmål som de gjorde. Men dette viser meg jo noe om at kunnskapen hos disse gifteklare jentene er nærmest lik null. Ikke rart mange av de er livredde og lever i taushet om hva de opplever.
Men tenk at de vågde spørre

Etter at vi var ferdige, ble flere av jentene stående igjen og spurte om prevensjon også.
Jeg nesten svevde etter denne skoledagen, for dette var så moro og veldig annerledes enn under norske forhold

Så får vi kanskje se etter hvert hvilken nytte det kan ha gjort. Det er ikke sikkert alle foreldre og bestemødre ville syns om det jeg underviste om i dag. Så kanskje det er bra jeg snart skal reise  før je blir forfulgt... Nei nei dette var tøys. Så ille er det aldeles ikke, men jeg blir antagelig like upopulær som jeg blir populær for noen

Eller kanskje det blir en enorm økning av gravide jenter her etter hvert.. Kjære meg da, da har jeg virkelig bommet

SAMTALE UNDER KVINNEMØTET

Ja i dag var det igjen duket for kvinnemøte. Vi lurte fælt på om det kom noen i dag for i dag er et også en eller annen  arabisk helligdag og barna har fri fra skolen.

                                                                        Men rommet var pyntet og spa  avdelingen åpnet.

 Litt etter litt dukket de opp disse gode kvinnene, godt tildekket, men skravla høres lang lei.

I dag skulle temaet litt være om stress og hva det kan gjøre med helsa vår. Det er for dem, som mange andre, viktig å holde maska og de mest taleføre gir tilkjenne at de ikke har så mye bekymringer.
Men,etter et par tre kaffekopper er det ei som forteller hvor vanskelig hun har det.
DA blir de andre stille. For oss "blekansikter" var dette spesielt å høre at noen letter på lokket sammen med oss. DA er de trygge og det er et godt signal.



Mens spaavdelingen hadde fullt belegg
ble jeg og tolken sittende å prate med ei ung kvinne på 34 år.  Hun har fem barn, hvorav den ene har en nokså stor hjerneskade etter sykdom. Hun vil vise meg noen utslett hun har og vi går litt for oss sjøl. Jeg ser hun har utslett men jeg merker også hun har merker etter harde grep.  Jeg kjenner det gjør vondt å være vitne til  slikt.

Tilbake igjen ved bordet snakker vi også med ei ung jente på 16 år. Historien hennes er slik:
Far har bedt henne droppe ut av skolen. Ingen vits iflg ham å gå der, selv om hun gjerne ville fortsette.  Når jeg spør henne om hvilke drømmer hun har for fremtiden ser hun bare tomt utover, trekker på skuldrene og sier at; ingen, alt er bare som en tomhet . Så viser hun frem arr på begge håndledd og forteller om forsøk på å avslutte. Umulig å være følelsesløs i et slikt øyeblikk og jeg tror det var  enda verre for tolken min. Så forteller den 34 årige kvinnen om hvor  prisgitt de til en hver tid er mannen, og litt forsiktig  og lavmælt hvordan hun sjøl har det. Mannens ord kan ikke sies imot.

Egentlig visste jeg dette, men når kvinnene sjøl forteller det er det annerledes enn når andre "rapporterer".
Det korteste verset i Bibelen er :" Jesus gråt" Er det da rart at andre har behov for å gråte når vi opplever hvordan enkelte lever under press pga religion eller kultur. Da er det også godt å tenke på at Jesus var en som så mange ganger løftet kvinnene frem og viste oss et eksempel på verdighet og rettferdighet
Men jamen er disse kvinnene sterke og flotte også. De bør løftes frem som helter




ELISABETH PÅ NORSK OG ARABISK

SAMTALE UNDER MIDDAGEN

Her en dag ble vi invitert til huseieren her for middag.,dvs til mor til huseieren.

De bor i en leilighet ved siden av Sigrid og er egentlig den leiligheten Sigrid skulle hatt. Det som hendte er "en ulovlig arabisk bosetting" som Sigrid kaller det, for plutselig hadde de bare flyttet inn dit rett før henne.  Slik er det ofte her. Men etter en del diskusjon (slik er det også ofte her!!!) ordnet huseieren så Sigrid fikk egentlig en mye bedre boplass en hun først hadde bestilt


Han snakker godt engelsk etter å ha vært både gift og bosatt i USA og er tilsynelatende en litt utradisjonell arabisk mann. Så praten gikk lett og latteren satt løst. Han snakket om hvor fint han hadde hatt det i USA inntil kona fikk første barnet. Inntil da hadde hun vært både flink og imøtekommende på både ditt og  på datt. Når første barnet kom, ble det brått slutt ifølge han, og han fikk ikke alle ting som han ønsket seg lenger. Jeg vågde da spranget å si at det var vel ganske naturlig fordi et lite barn kan kreve både mye tid og stell og mor kan være svært sliten. Han hørte liksom ikke på det og fortalt like fornøyd at det var muligheter for flere nye koner. I flg islam har menn lov til å ha fire koner fikk vi vite. Jeg ble enda litt modigere fordi jeg blir jo litt ergerlig av slikt.
Dessuten hadde jeg på formiddagen vært på skolen og snakket med jentene om forlovelse og ekteskap. Så jeg hev meg frempå igjen og fortalte litt hva de hadde sagt og at jeg hadde en følelse av at dette  slett ikke var  hverken likeverdighet eller rettferdighet. DA smilte han litt og svarte at jamen det var jo likeverdighet og rettferdighet. Det var jo bare det at kvinnene var mannens eiendom og da kunne det" noen ganger " bli litt forskjellig.
Så der og da ga jeg opp hele  samtalen, mens han  videre fortalte med stjerner i øynene om vakre  kvinner  han hadde møtt . Vi måtte jo le alle sammen  til slutt. Han var egentlig veldig hyggelig

Men som jeg vel egentlig visste : Her er  det mennene som rår

PUBERTETEN

Ja den kan utfordre noen og en hver på ulike måter.
Startet opp i 9. klasse på torsdag. En bitte liten klasse egentlig, bare 11 elever. Dette skyldes at det er en annen nærliggende ungdomsskole i nærheten og der velger de fleste å begynne. Men, den skolen har ikke alle klassetrinnene frem til og med 12. klasse. De har "bare" 9.og 10, Så hvis du ikke er skoletrøtt eller giftet bort etter et par år i ungdomsskolen fortsette dem gjerne på denne Future School hvor jeg nå vel blir det store samtaleemnet.

 I 9. klasse var temaet : "Beeing a girl" og da var det den aller første pubertets utviklingen vi gjennomgikk, fra du begynner vekst spurten til du er ferdig utviklet som kvinne. Elevene fikk først  jobbe med egne  individuelle spørsmål før jeg startet selve undervisningen. Spørsmålene ga meg litt pekepinn på hva de var mest opptatt av og at jeg dermed kunne flette svarene inn i undervisningen. Enda vågde de vel ikke stille de vanskeligste spørsmålene. Likevel var spørsmålene gode og relevante og flere skrev også ned at de i tillegg kjente seg "redde"

 Det er alltid med  en el to lærere, og det er i grunn greit. Og de blir også husvarme etter hvert .og på slutten av denne undervisningen min i 9.klasse spratt sosiallæreren frem til "tavla" og forklarte godt og lenge om det bilde jeg viste. Her er ingen sjenerte og her er ingen jantelov (på godt og vondt)

I dag har jeg da vært i 10 klasse ,30 jenter, hvor vi etter hvert fikk vite at 3-4 av dem allerede var "engaged" og viste stolt frem sine forlovelsesringer.Temaet i denne klassen var "beiing a teenager"  og de fikk jobbe i grupper med fokus på "beiing engaged" and "beeing married" og i tillegg  kommunikasjon  Jeg hadde med meg noen nordmenn og vi hadde rollespill som viste hvordan man kunne ivareta kommunikasjon i ei gruppe på en god måte og på en litt mindre gode måte. Dette brukte vi som eksempler når vi så hvordan gruppedynamikken i elevenes grupper utviklet seg.
 Vi satt i et utrolig trangt rom og det hele var utrolig bra gikk såpass godt som det gjorde. Det er nok fordi dette er tema interesserer dem. Å få gjennomført det planlagte er alltid like umulig. Så her er kunsten mye å kunne improvisere. Så jeg prøver så godt jeg kan, men jammen er en slik undervisningsbolk energitappende. Noen som har gode ideer kanskje. Taes mot med takk

Ganske morsomt med den nye tolken min. Hun er et lite funn egentlig og blir også veldig engasjert.
Og vet dere, hun som er tobarnsmor, utdannet og velfungerende dame forteller meg at en del av det jeg gjennomgår er også helt nytt for henne

 På bildet her ser jeg mer ut som en bedende prest enn en som underviser om pubertet, Men jeg tror jeg  prøver å vise hvor stort et ovarie kan være. Og det er jo egntlig knøtt lite

KVINNEMØTER

Det har lenge vært en stor drøm. Og som dere kanskje forstår, kan drømmer bli virkelighet, Den største hindringen tidligere har vært lokaler. Hvor skal man være?  Og så skal dere høre hvordan dette har "årnet sæ" Sigrid planla egentlig å flytte til en mindre leilighet enn den hun hadde tidligere og det gjorde hun. En dag foreslå huseieren at han ville bygge på en bolig til og at Sigrid kunne leie den også. Da  var Sigrid nok i tvil ei stund, men smelte til. Dermed fikk hun to soverom, et bad og et digert rom  i tillegg. Og dette digre rommet er helt ypperlig til dansegruppa for jentene og for kvinnemøter.

Akkurat denne uka er det mange kreative kvinnfolk fra Norge her og dermed var det duket til kvinnemøte. Jeg holdt et "viktig innlegg" om bruk av sukker og hvordan det kan utvikle diabetes. Margunn duket til for fotspa og andre stekte vafler og dekket bord.




De arabiske kvinnene koste seg, men ikke helt trygge med at vi skulle se beina deres, Men etter litt fnising og latter forsvant sjenansen og de brettet opp.






Vi lakkerte også fingerneglene ,men da dukket noe annet opp. Det var at noen skull gå for å be og da kunne man ikke komme med rød negler. Så vi sendte da avgårde til bønnen og tok fingermalingen når de var ferdige der. og de kom igjen smilende og fnisende, Dette var virkelig moro,


Så nå er det bestemt: Hver tirsdag vil det bli kvinnemøter i storrommet hos Sigrid med forskjellig program. Jippi!

Å SPYTTE ...

... kan jo være fryktelig spennende.
Særlig når man er tre-fire gutter sammen stående i ei trapp og tre gamle norske damer passerer forbi.


For første gang her på "Oljetoppen" opplevde jeg her om dagen å bli spyttet på av en slik liten gjeng. Og det skikkelig. Og jeg tenkte desperat : Hva gjør jeg nå?
Prøvde først med et lite skjevt smil og noen formanende ord, men det ga vel bare  mere inspirasjon for disse guttetassene på fire-fem-seks år. Så  jeg valgte å gjøre som mange andre: Skaffe meg skikkelig oppmerksomhet. Og med en skrekkelig høy, men  nokså vennlig utestemme slapp jeg ut en hel del norske gloser om ditt og datt
Jeg traff. Det tok bare noen sekunder så kom de strømmende: Mor og far og onkel og bestefar og naboer. Og alle lurte selvsagt på hva som foregikk. Jeg forklarte at disse guttene hadde spyttet skikkelig på oss... og heldigvis et par forstod engelsk bl a faren.  "I`ll punish them" var det første han sa . Nei nei svarte jeg , Ikke straff dem ,men forklar dem. Ok ?
Dette hele endte med at vi ble stående å snakke med nabolaget om løst og fast og fikk en riktig så hyggelig stund.

Og guttene,  hele nabolaget fikk vite at de hadde spyttet.  Tror ikke de spytter igjen. Eller?


LITT HYGGELIGERE VAR JO DISSE KARENE SOM UNDERHOLDT NEDE VED JAFFAPORTEN
 

Mr OK

 Her er han med teamet sitt. Tony er en helt spesiell fyr som brenner for at barna skal ha en fremtid.
Derfor er han nå nesten fulltidsengasjert som klovn.  Han oppsøker ingen lenger. Nå er det "alle andre" som oppsøker han og vil ha showene hans.  Slik skal det være. Og det betyr vel at han er  god?


I dag fikk jeg være med på et besøk til
The Huda Al Masri Pediatric Canser Treatment. De har plass for ca 20 barn til behandling
Se mere omtale her: http://www.pcrf.net/cancer-dept-in-palestine/



Dette er en nyåpnet avdeling på Al Hussein Hospital  i Beit Jala. Beit Jala ligger  på palestinsk område men veldig nær grensen til jødisk område. Så i Beit Jala bor det ca 60 % kristne og ca 40 % arabere.


Skikkelig fine stoler, ikke sant ?

Og se hvor fine mammaene kan være også

 selv om de er anstendig kledd er de ikke uten sans for det vakre

 

 

Så her ble det fest og glede i dag midt i all cellegiftbehandling og triste slitne barneansikter. Ikke alle  orket  smile en gang, men de satt ivrig lyttende til mr Ok i et times langt show med full trøkk.

De som ikke er stille her er de voksne. De springer ut og inn og skravler høyt både i tide og utide og midt oppi showet kom det inn en  lærer og klassen hennes for å dele ut pakker og godterier. Var det ikke slik at Paulus sa at kvinnene skulle tie i forsamlingene?

Disse Pauli ord får mening i denne sammenhengen i alle fall.

NÅ ER DET VELDIG LENGE SIDEN SIST

jeg skrev på bloggen min.
MEN nå er jeg i gang igjen med mine små prosjekt på Oljeberget. Ikke fordi jeg har noe å skryte av, men det er så fryktelig moro å  prøve seg  på andre ting enn bare være den trauste norske pensjonisten. Forstå meg rett. Vi er forskjellig, men dette gir meg mening



 

I påsken var jeg her på en  14 dagers tur med venner. DA ble det alt for hektisk å skrive blogg
Men nå,
heng med om dere vil i et par-tre-fire uker.



Air Berlin sin Airbus landet så soft og behagelig at jeg grunnet virkelig på om vi var på bakken, men det var vi. Kl var 03.15 på Ben Gurion og jeg kjente denne velkjente kriblingen i magen: Gleden over å være her igjen, og alle rare undringer om hvordan dette oppholdet ville bli. Turen inn til Jerusalem med sherruten skal jeg si går så det suser i slike  tidlige morgentimer, og vips var vi fremme. Jeg duppet vel kanskje litt også da.

Etter noen timers søvn bar det rett opp på pikeskolen. Jeg har lært meg at her tar ting tid og det er bare å stå på skal man få no gjort. Rektor,mange av lærerne,vaktmester`n og elevene kjenner meg nå. Det ropes hei og hå fra mange kanter. Etter en lang hyggelig prat med rektor var vi i gang med avtaler for å få  den nye førsteklassen også gjennom tannhelseprosjektet.  Nå avhenger det av tolken og hele "tannlegekompaniet" men med litt gode pådytt og fleksibilitet skal det nok "årne sæ"

Og så, tro det eller ei jeg er invitert til å gjennomføre et nytt pubertetsopplegg på The Future School for Girls ( ungdomsskole). Der  en ny mannlig rektor og han er ikke så strikt som den forrige så han vil ha det meste  av alt som jeg ikke fikk lov til forrige gang.  Også her er en del avtaler  da gjort til tross for at det utover nå var mye ekssamenstid for elevene.

I dag har jeg videre vært litt omviser for to andre norske damer som også for tiden bor hos Sigrid.
Vi ha blant annet vært innom et kloster og en vakker klosterhage



NONNENE HAR BÅDE GODT UNDERTØY OG TV DEKNING



OG FLINKE ER DE! HER PLUKKES NEDFALLEN OLIVEN