THE LEMON TREE

 ....er bare en rørende og beskrivende historie om hvordan noe av konflikten, og vennskapet, mellom jøde og palestiner kan være. Historien er i både bokform og laget film av.
Sandy Tolan er forfatteren . Han har visstnok bare skrevet to romaner,Men er godt kjent pga av andre sider innenfor journalistikk.



 

The Lemon Tree  er oversatt til flere språk. Om den finnes på norsk vet jeg ikke,men ikke noe problem å lese den på engelsk heller. I alle fall anbefaler jeg den til alle leseglade




Så med denne lille velmente anbefalingen vil jeg takk for meg denne gangen.
Flyet mitt går 16.40 fra Ben Gurion og jeg håper jeg rekker siste bussen hjem fra Gardemoen i kveld
Det er med mixed feelings jeg reiser. Slik er det alltid.
"Å bli sett" her er like viktig som alle andre steder i verden.
 Å vise at jeg ser deg  kan være forskjellen i en ellers monoton hverdag for mange både barn og voksne her på Oljeberget.




 

""Hvor kjenner du meg fra?" spurte Natanael.

Jesus svarte:   "Jeg så deg før Fillip ropte på deg ,da du satt under fikentreet.""

(....eller kanskje under sitrontreet ?!)

Da var det gjort

Foreldremøte altså-
Må jo si jeg syns det er litt morsomt, av to gode grunner.
Grunn nr 1:
At vi i hele tatt får det til.
Jeg har vært her i tre uker og hvor mange ganger opp på både gutteskolen og jenteskolen er jeg ikke sikker på.  Diskusjon er:  når det passer best for foreldrene å komme,hvilke rom som evt skulle være ledig,  passer det for tolken, når får vi gitt informasjon til foreldrene, hvordan få ordnet med prosjektor, tror du det kommer såå mange, o.l.
I tillegg til dette er det jo å få rektor eller inspektør i tale. Om vi avtaler et klokkeslett hjelper ikke. Det er alltid kø og mange andre som banker på døra. Så en kort avtale på fem minutter kan like gjerne bli ca en time.
MEN fordelen med dette systemet er jo at aldri kommer noen for seint her da. Og ingen stresser eller er spesielt opptatt av at klokka går som vi snakker så mye om. JA gjør den egentlig det eller?

Men uansett langvarig planlegging var ingen ting klart da vi ankom skolene idag.Jeg har ikke helt lært meg dette enda, men  jeg har lært(el mere forstått kanskje) at det blir bra likevel.  For det blir det!


Grunn nr 2:
Etter foreldremøte idag gikk det  virkelig opp for meg at selv om man kaller seg tannlege, er det utrolig hvor mange som  kan gi de merkeligste råd. Jeg spurte tolken min om dette virkelig stemte og hun bekrefter det.
DA blir jeg veeldig glad og enda mere glad for det lille jeg kan bidra med i denne sammenheng og  at vi har kommet i kontakt med disse utrolige fine tannlegene vi har

Skjønt bidra, av og til kjennes det  bare ut som en bitteliten dråpe i et stort hav. Merker jo at holdingene til det få friske tenner  er fastlåste og fulle av utrolige, skjønt riktige forklaringer. Feks: "ungene løper jo bare av gårde når jeg sier de skal pusse tennene"
" jamen de gråter og skriker og vil ikke gå til tannlegen"
"det er skolen som bør passe bedre på"
Blablabla om en eller annen historie som alltid ender slik; " det kostet mange hundre shekel og jeg har ikke penger til å betale"
"jeg har hørt at dårlige tenner er genetisk og arvelig"

Så idag har jeg forsøkt etter beste evne å motivere. Det går stort sett greit, for de kan jo det grunnleggende om tannbørsten.men når jeg kommer til det at de bør slutte å spise søtsaker, ler de seg nesten ihjel. Og da starter skravla. Dere skulle hørt på jenteskolen idag når 25 ivrige arabiske kvinner setter i gang. Det må bare oppleves. Her er ingen jantelov kan jeg fortelle,men et stort engasjement. På godt og vondt.



Spectacular night in Jerusalem

Ja det ble kalt slik og slik var det også

Det jeg snakker om nå er et slags lys-show  bygd opp omkring  historien rundt Jerualem.
Det vises inne på veggene i festningsborgen av det som kalles Davids tårn og dette var utrolig flott!

....og ikke er det bare en fantastisk lyssetting men også kombinert med musikk.
Det sies at for å få dette til er  det  i bruk 20 prosjektorer, 10 videospillere, 14 computere ,like mange høytalere og ca 10 km med kabel. Litt å kose seg med for en tekniker vil jeg tro.

Du bør nok kunne noe om Jerusalems historie  for å få fullt utbytte av dette,for bildene og "scenen" skifter fort. Hele forestillingen varer 3/4 time,men blir et rikt minne for livet.
Jeg blir i tillegg veldig facinert av den historien det jødiske folket bære med seg.

Jeg tror at hvis dere blogger "Spectacular night"  vil du finne mange gode linker.

Gå også in på YouTube. Der ligger det flere snutter av forskjellig slag, så kanskje får du en liten smakebit.

Hvis ikke, er jo muligheten til å komme hit å oppleve den live

Lett blanding

De siste dagene har vært "lett blanding" og dagene går fort.
Etter at jeg kom tilbake fra Haifa har det vært rolige dager. Jeg er jo blitt vant til at ikke alltid går etter planen. Desto mer viktig å holde fast på  HVA som skal gjøres og ikke tenke norsk.

Apropos Haifa.
Se på dette huset
(selv om du ser lite av det på bildet)
Det hadde vært flott å ha.
Ligger helt nede ved stranden, bare strandpromenaden som skiller fra Middelhavet,
men se hva eieren har gjort.
Murt igjen alle dører og vinduer med grå lecastein- mens det står der og forfaller. Gras og søppel samler seg og den flotte trappa burde  for lenge siden vært ryddet for sementen som er sølt utover.




 I stedet skulle jeg hatt hagefest og invitert fra fjern og nær.

Ingen ting som gode varme og mørke kvelder

med hyggelig selskap-

 

 

 

Må bare fortelle om en utrolig flott jødisk mann på 91 år.

Han er fortsatt i aktivitet.

Reiser mye og blir  fortsatt spurt om å ha forelesinger på universitet.

Har var født i Tjekkoslovakia og kunne fortelle mye fra holocaust. Foreldreløs og hjemløs hadde han med en utrolig innsats klart seg utrolig bra.  Skaffet seg god utdannelse, snakket ikke mindre enn 7 språk og angret nå på at han ikke også hadde lært seg fransk . 

Kvikk og rask i replikken, som feks når jeg spurte om han fortsatt kjørte bil, så fikk jeg til svar:

" Do you think i`ve planned to use the rest of my life in a wheelchair?"

Nei det hadde nok ikke den mannen nei

 

Ellers kan jeg fortelle litt om gutteklubben som Sigrid har fått i stand.

En nabo stiller leiligheten sin til disposisjon hver tirsdag etterm og guttene sjøl passer på å få sagt fra i nabolaget .

 

Ekstra stas er det så klart fordi det er  Tony (klovnen mr OK)  som har ansvaret for opplegget.

 

 

Guttene leker og tegner. Tony gir de spesielle oppgaver de skal tegne. Dette med hensikt for å bruke tegningene som en hjelp for de vonde tingene guttene også bærer på.

 

Ser ut som de trives med dette.