Jeg har alltid tenkt jeg burde dra til Israel en gang. Som gammel søndagsskole-jente fristet det å besøke alle disse stedene som var vist på flannellografen og fortalt spennende historier om, men det var alltid slik at "det-skulle-no-bli-en-gang-men-vet-ikke-riktig-når-greie"
Men høsten 2009 fikk jeg plutselig innskytelsen om at nå skulle jeg dra. Det passet egentlig veldig dårlig faktisk, men tror du ikke jeg bestilte meg en gruppetur til Israel. Også jeg som hater guidede gruppeturer ! Og jeg som hater å reise uten turkamerat tror du ikke jeg bestemte meg for å reise alene. JA noen ganger blir man vel gal uten at det behøve være så galt?!
Jeg opplevde 12 fantastiske dager i Israel . Alt bare klaffet. Vær,sosialt,guide,turoperatør,sjåfør takk.takk.. Men at jeg skulle noen gang komme tilbake var ikke i mitt hodet. Jeg husker at en spurte meg om når jeg kom tilbake og jeg svarte: "Tilbake hit? Nei det gjør jeg nok aldri". Lite ante jeg da For når jeg kom heim igjen opplevde jeg at hodet og hjertet ikke helt samarbeidet I hjertet lengtet jeg stadig tilbake. Dette måtte jeg bare gjøre noe med og dermed startet en ny prosess ......
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar