Vet du dette da..

 ..at 28.nov er en spesiell dag for Israel.
28.nov i 1947 vedtok FN den såkalte fordelingsplanen. Det betydde at det som den gang hette Palestina, skulle deles i to.
 Dette førte til at Israel etter over 2000 år i landflyktighet, ble  proklamert som en selvstendig stat i Tel Aviv 14.mai i 1948 . Den andre delen skulle forbli et palestinsk-arabisk område. Israel jublet. Den palestinsk-arabiske befolkningen  godtok ikke  avtalen og fortsatt kampen. Britiske soldater foretok seg egentlig ingen ting. Først i mai 1948 trakk de seg helt ut og da etterlot de seg egentlig bare et eneste kaos uten å ha overlevert noe adminstrativt ansvar til den nye staten. Ikke noe politi, ikke noe postvesen. Alle institusjoner måtte bygges på nytt. I januar 1949 var Israel endelig klar for sitt første nasjonale valg
Og det ble ingen fred. Konfliktene og voldspiralen bare fortsette. 90 % av den palstinske befolkningen flyktet fra Israel og den israelske stat. Mange av de lever fortsatt i det som kalles flyktingeleirer, men som er mere lik småsamfunn med de fleste samfunnsmessige institusjonene på plass
Jødene vendte hjem og best kjent er kanskje historien om båten Exodus som spesielt skulle bringe hjem Holocaust overlevende . Exodus hadde over 4500 passasjerer. De fikk ikke innreisetillatelse. Britiske Royal Navy bordet skipet og tvang de tilbake til Europa, nærmere bestemt Kypros. Der ble de satt i interneringsleirer.
I går kveld opplevde jeg faktisk å møte ei jødisk kvinne som fortalte at hun og hennes familie ikke kom med Exodus,med med en båt nr. 2 som gikk ut fra Europa med samme hensikt som Exodus. Hun var da 1 år gammel og ble faktisk holdt i sjul i over tre år. Faren hennes var holocaustoverlevende og familien var livredd for at de skulle bli sendt tilbake til Romania hvor de kom fra. Da hun var fire år husket hun at hun fikk brød for først gang i sitt liv. I interneringsleirene var det elendig,men folk var glade for at de levde. Hun fortalte at når de endelig etter noen år fikk lov til å dra tilbake til Israel gråt alle mann ombord når de så kysten nærmet seg. Fortsatt gråt hun når hun fortalte om dette.  Slike historier berører meg sterkt. Jeg som aldri har opplevd annet enn fred, trygghet,god mat og  bare fordeler i livet mitt.

Men tilbake til 28. nov. Idag har jødene feiret dagen men gamle folkedrakter, sang og dans.
Og noe annet morsomt som hendte denne dagen i 1947 før avstemminegn i FN var ferdig, var at en antikvitetforhandler som hadde fått rede på funnet av Dødehavsrullene, bestemte seg for å reise opp om morgenen for å overta disse. Han hadde lenge hatt tilbudet,men hadde kviet seg pga uvissheten. Han fant plutselig ut om morgenen at han rakk og reise opp for å hente dødehasrullene  og være tilbake igjen før avstemningen var overstått. Lite visst vel han den gangen hvilket kupp han gjorde. Et arkeologisk funn som faktisk er noe av de største og eldste man kjenner til.

Å være oppe på fjellet Qumran og se alt hva som kommet frem der er baaare utrolig. Jeg har vært der. Har du lyst å være med der en gang kanskje

En annen ting:
 Visste du at jødene har rekord i å spise kokosboller, men det er de uten kokos. Sjønner du. de er kjempegode og koster bare en shekel stykke. HVis du da ikke kjøper en familiepakke med ca 20. Da er de billige da- mmmmm

Dette vet du kanskje

Men jeg hørte for første gang idag om kunsten å få en god olivenhøst. Her finnes jo oliventrær over alt. På enhver liten jordflekk. Enda er dette ingen ting imot hva det var for noen år tilbake, Da var hele skråningen ned fra Oljeberget en eneste stor olivenlund. Det må ha vært vakkert. Så hogde man ned trærne fordi man startet husbygging her, både den lovlige og den mindre lovlige.  Nå er det bare få trær igjen egentlig.
 Ute i hagen til huseierern her er det et par trær og idag var det innhøsting. De var ikke helt fornøyd med avlingen iår. Det skulle ha regnet mer, sa de. DA ville olivene ha blitt saftige og best. Og jeg som troddde det hadde regnet godt i år. Fra et tre kan du høste ca 4-7 kg bær, litt etter som. Det går med ca 5-6 kg oliven for å lage en liten flaske med olivenolje. Når jeg spurte hvilket merke jeg burde kjøpe, lo de to gamle mennene godt. Det du kjøper i butikkene er bare import. Det er ikke olivenolje sa de.

Selv sender de sine avlinger til eget presseri, eller gjør det sjøl hjemme og får den perfekte olivenolje. Som vanlig av høflige arabere,lover de  selvsagt at jeg skal få med meg ei flaske når den er klar. Så får jeg se om de holder ord.
I så fall gir jeg ikke bort en dråpe,
Men kommer du på besøk til meg, skal du få smake disse edle dråpene

Fredann på by`n

Det er nok ikke slik som dere tror, men jeg kan forsøke beskrive det med noen bilder.
Jeg skulle ut på by`n på formiddagen en tur og går min vante rute gjennom gamlebyen. Det jeg ikke tenkte på at det var tid for fredagsbønnen på Tempelplassen. Da er "mannstrafikken" svært stor. Mennene er da ikke særlig farlige, hvis de i det hele tatt skulle ha anlegg for å være farlige,  for da har de bare et eneste mål: Tempelplassen og der skal det bees. Mennene er nyvaskede og dufter godt alle sammen og har sine bønnetepper med. Og de har førsterett i trafikken. Ikke så mange som legger seg på hornet heller da

Utenfor muren passer andre, mindre troende kanskje, på  at det får salget til å svinge. Det ropes: "Hi Mam, Taxi? TelAviv ? Betlehem? Spescial for you,mam  Postcard, mam. I give you two for one" Og her selges alt. Grønnsaker,klesklyper. kjeks, oppvaskmiddel og masse annet ræl

På hjemveien møtte jeg noe helt annet. Da var fredagsbønnen for lengst avsluttet ,men tiden for  jødenes sabbaths feiring var nær. Jeg møtte hundrede av soldater som var på vei hjem for å feire sabbath antagelig, Men det må ha vært noe mere iom at jeg møtte så utrolig mange. I tillegg til at de kom her på den arabiske siden.Men her er den jødiske gravlunden og det kan ha vært at de hadde vært på beøsk på en soldats grav. Men de var lykkelige og sang og hilste Shalom Shabath. Dette er ungdommer av begge kjønn og det sies at alle jentene får to gratis abborter i løpet av tjenestetiden som for dem er to år. Så det kan jo tale for seg.

Ja Israel er en sammensatt nasjon på så mange måter.

Jeg bare må..

.......fortelle dere mere om Tony.
 Jeg har jo skrevet om han tidligere,men det gjør vel ingen ting om dere får høre litt til.
Sigrid viste meg nemlig noen bilder og de tenkte jeg at jeg fikk dele et par-tre med dere.
Bildene er fra en forestilling på skolen, både jente-og gutteskolen, tidligere i høst.



Tony, og kona hans Mary, brenner for å drive  virksomhet for barn. Selv om de har sine egne barn heime.  Jeg var å besøkte dem forrige dagen. Det er alltid så utrolig flott å treffe denne familien. Man blir baaare glad av å være sammen med dem.






 Du må være god for å klare å holde en slik konsentrasjon på skolebarna. Vanligvis er det kanskje ingen lærer som klarer å holde på en slik konsentrasjon over tid, men så har vi ikke klovnedrakt heller da. Kanskje vi burde det.
Det er mere enn klovnedrakten som gjør at barna er topp konsentrerte når Tony og hans team står frem.

.

Fortsatt møter jeg barn i gata her som gir tegn og roper: mr. OK. Det er nemlig det Tony presenterer seg som. Trivelig
 

Takk for denne gang  

Virkelig imponerende

Mandag hadde vi gjort avtale med  en institusjon som vi ikke var helt sikre på hva var. PÅ visittkortet stod det "people with special needs". Man blir enda mere  stussende  når man står utenfor en dør og skjønner at her er det liksom. Det så ikke spesielt positivt ut, men en hyggelig gutt tar imot oss og inviterere oss videre inn i herligheten. Gutten var flink,men vi så at han hadde et  handicap Og vi ble satt på vent inntil sjefen sjøl kommer. Og det var en energisk mann med stort hjerte for handicappede barn. Mye pga giftemål med slektninger blir mange barn født med både fysiske og psykiske handicap. og han kunne fortelle at sist år hadde de hatt ca 13-1400 pasientr innom. Mange var nok gjengangere Her tok de imot for avlasting. Brukerne var opptil 21 år og hadde til dels store utfordringer medisinsksom feks Sondemating ,PEG medisinhåndtering ol. De kunne være der fra et døgn til 2-3 uker, alt etter behov.
Alltid er det slik når vi er et sted  at de ringer etter både hr Ditt og fru Datt. Slik nå også, og en ny mann kommer ruslende inn og blir presentert som far til en gutt med handicap. Han drev et dagsenter et annet sted på OLjeberget og ville gjerne ha oss med dit. Disse to herrene samarbeidet veldig godt og her var det også brukermedvirkning . Alle foreldrene til de handicappede var aktive med i mange avgjørelser.
Så av sted bar det igjen, og det var vel nå vi ble virkelig imponerte. Vi kom til et stort flott hus med en beliggenhet som enhver kunne misunne. Hele grunnetasjen var innredet til dagsenter for hadicappede. Det var åpent fra 15-kl 18 hver dag , de hadde plass til 12 stk. og her var det 15 ansatte. Altså mere enn en pr bruker. De ansatte var spesiallærere innen musikk og innen tegning, de var utdannende for å bistå blinde og døve og de var fysioterapeuter.. Her manglet ikke noe av utstyr.  Her lagde de kaker og mat og stemningen var lett og god. Hele dette var drevet på privat initiativ. Noen arbeidet som volontorer, andre med noe lønn. Over etasjen var privatboligen til mannen og han ville jo gjerne vise oss opp i sin egen private bolig. Der ville han vise oss hvordan de hadde innredet sønnens egen avdeling i hjemmet. Han var rullestolbruker og blitt skadet under fødselen. Vi ble bare så imponert over alt, fra hjertelag til husrom,tilkreativitet og raushet.
 Her hadde ikke vi særlig mye å bidra med. Og det var egentlig veldig greit

Vi spiller playstation faktisk,uten handsticks.
Her måtte vi bruke hele oss . Hoppe unna så ikke  vi ble truffet av ulike ting under spillet
 For en kjempeflott treningsmulighet  som de handicappede fikk ved å bruke dette

JODA DET GÅR RIMELIG BRA

En regnfull luxusdag

Ja går det an. Ja, faktisk. Det gjelder bare å ha "de rette kontaktene". Å det har jo jeg, vet dere. Både oppover og bortover. HAha.
I strålende solskinn forlater jeg Month of Olive og begir meg ut på en vandretur. Før jeg har nådd gamlebyen striregner det og blåser fra alle kanter. Men jeg legger vandringen min inn i de små smugene i gamlebyene og tenker at der er det mest tak over. Men ingen tak er regntette og ingen gater i gamlebyen er laget for at man skal gå med oppslått parably så da får man bare gjøre det beste ut av det.
Målet mitt idag er  Leonardo PLaza Hotel
Se her:
http://www.leonardo-hotels.com/israel-hotels/jerusalem-hotels/plaza-hotel-jerusalem

Vel ute av gamlebyen ved Jaffaporten (henger dere med meg hvor jeg er?)  Nå MÅ bare parablyen opp, men min nyinnkjøpte paraply for 10 shekel holder ikke i slikt vær Den er rett og slett ikke særlig velgjort for regnvær i det hele tatt. Kanskje for regn, men ikke for vind og vops så var den nærmest brettet sammen i fire. Ja ja. Bretter den ut igjen og holder den fast i alle hjørnene. men jeg ble våtere og våtere
Dette betydde at da jeg kløv inn på Hotel Leonardo så jeg ikke særlig vakker ut, men  da er det klokt å  bare late som om og opptre som om.
Og det lyktes virkelig. En hyggelig mann hjelper meg til å oppspore Øyvind som er med i et reisefølge til Israel. Ikke nok med det,men når Øyvind kommer, kommer han sammen med en annen kar som uten forvarsel spør om jeg kan gifte meg med han og forteller meg at jeg er det vakreste han har møtt. JAja. Jeg kan leve i troen for noen timer i alle fall
Øyvind er med i et spesielt reisefølge av israelske jurister, medisinere, businessmen og jeg vet ikke hva. Høyt utdannede mennesker som kjemper for sikkerheten til Israel. Mastergrader og andre grader innenfor terrorisme og mye annet. Hyggelige mennesker som jeg fikk lære mye av og som inviterte meg med til lunsj. Jeg foreslo å betale for den sjøl, men når prisen da var 600 Shekel(Helt sant!) takket jeg fort ja til invitasjonen!.
Å for et lunsj bord. Der var ALT! Andebryst, kutunge.biff,kylling,salater,fiskeretter grønnsaker,frukt,kaker desserter,vin vann kaffe. Ja jeg kunne sikkert bare fortsatt å ramse opp. Det hele var bare helt vidunderlig for en våt,frossen og liten volontør fra Skøttru.
Det var utrolig hyggelig å treffe Øyvind og alle disse menneskene her i Israel og jeg koste meg sammen med de til utpå kvelden. Da trasket jeg igjen hjemover igjen, til mitt lille
sofahjørne og en enkel kopp te. Kontrastene kan være store ,men livet er herlig
 Vil dere titte mere på reisefølget kan dere se her:
http://www.israellawcenter.org/

Skal vi danse

Jeg har faktisk ikke fått med meg hvem som vant "Skal vi danse" Ble det Kari eller ble det Atle?

Her danses det også, men i en litt annen stil. En ganske annerledes stil faktisk. Se bare her litt:

(Sorry folkens. Nå har jeg ventet over en time på at en liten videosnutt skal lastes ned uten at det lykkes. Da blir det nok bare et lite "stillbilde" Og det var jo veeeldig dumt)

Dette er en av dansegruppene som har kommet igang uten at jeg skal ha æren for det. Annie som leder gruppa er henne som kanskje skal æres mest. Hun skriver sanger,tekster,lager drama,ja danser og er også en knallgod tolk.Hun og Sigrid hadde, før jeg kom nå, fått kontakt med en "ungdomsskole" her på berget. Så der er det nå startet tre grupper som Annie skal ha danseopplæring med. Sigrid har kjøpt inn stor CD spiller med gode høytalere og mikrofon. Man kan jo ikke danse uten skikkelig musikk og lyd og salen er ryddet når vi kommer på skolen. Ok, litt disiplinproblemer finnes her også og sist var det nok et par- tre tøffe jenter som klarte trykke på noen knapper på fjernkontrollen eller en eller annen  knapp. Det var jo ikke særlig lurt. Det betydde at meste av danseundervisningen måtte forgå lydløst, ja ikke lydløst heller. Det ble rett og slett bare ståk inntil noen glupe klarte å finne den rette knappen igjen og få anlegget igang for fullt.  Da ble det dansing og jeg hivde meg med. Men desverre hoftene mine blir aldri slik som de andres. Kan dere begripe? Ikke bare hoftene svinger  feil. Både håndledd, albuer og skuldre er i feil posisjon. Så nå ha Annie talt: Hun skal gi meg privat timer HOIHOI

HØSTTID



ER DET IKKE VAKKERT?
 DETTE ER ET AV YNDLINGSOMRÅDENE MINE NED MOT DEN TYSKE KOLONIEN I JERUSALEM

Å ,
SÅ ER DET ALLTID NOEN SOM BARE STÅR OG SER PÅ

OG KOMMER MED ALLE DE GODE FORSLAGENE........

.........NÅR ANDRE MÅ JOBBE OG SLITE

SLIK BLIR OLIVEN HØSTET       .MAN BESKJÆRER LIKESÅ GODT OLIVENTREET MED DET SAMME

HØSTFARGENE ER DE SAMME OVER ALT

JEG OG VÆRET

Ja for det er vel det dere alle lurer på-hvordan jeg har det og hvordan været er- Tar jeg feil, eller?
Jeg satser på at jeg har rett.
Jeg har det bra jeg. Flyturen gikk som bestilt den, Sherutten fra flyplassen vil som regel ikke kjøre opp til Oljeberget.  Denne gangen var jeg litt heldig med det også for det ramlet inn i sherutten en hel del nordmenn faktisk.  De skulle opp på et hotell i nærheten av Oljeberget og da sa plutselig sjaføren at det var greit og kjøre opp. For å komme til hotellet måtte de passerte stedet der jeg skal bo,så da var det bare å hoppe av rett utfor døra så å si
Disse nordmennene, som antageligvis var helsepersonell alle i hop  skulle delta på en stor internasjonal konferanse på Augusta Victoria. Det er stort flott og tyskdrevet sykehus her oppe på berget.
Kjent for god standard

 

 Hadde ikke tenkt å gi til kjenne at jeg snakket norsk til disse nordmennen. Planla å sitte som en stille intetforstående dame som bare skulle snappe opp hva disse nordmennene snakket om. Enklere tenkt enn gjøre det. Da en av mennene satte seg ved siden av meg og begynte snakke engelsk ble det litt for dumt syns je- DA er det best å avsløre seg sjøl først

Været da, det spør jo alle nordmenn om. Ingen her er spesielt opptatt av været. Likevel  begynte de nå å snakke om at det var meldt storm. Og jeg var selvsagt spent på hva det  skulle bli. Dagen stormen var meldt, opprant med sol og deilig temperatur., Frokosten ble unnagjort på terassen. Jeg dro ut på byen og vandret bare for å vandre. Det synes jeg alltid er spesielt her. Vel inne i hus utpå ettermiddagen sa det liksom bare bang. Himmelen ble mørk, vinden tok skikkelig tak, regnet trommet ned og lyn og torden kom fra overalt omtrent. Hjemme i Norge ville jeg gått og gjemt meg i kjellertrappa i slikt væt. Her satte jeg meg foran vinduet og skuet utover gamlebyen. Gullkuppelen på moskeen ble borte i tåken og regnet,men gjett om den kom til synet når lynene blinket- Det var spesielt vakkert faktisk.
Og idag har igjen regnet trommet ned og vinden blåst. Parablyen er mere vrang enn rett i dette været, og alle butikker har stort paraplysalg av alle slag-
Israel fryder seg over regn
MEN-- å komme nyfrisert og nyklipt fra frisøren slik jeg gjorde i dette været var dårlig planlegging
Nok værmelding.