Ashdod and adios

Først Ashdod.
En by som i bibelens dager tilhørte filistrene. Her menes det også at Jonaas ble skyllet i land. Kanskje ikke alle kjenner historien om Jonas som ble slukt av en hval og som var tre dager i fisken før han ble kastet på land igjen. I alle fall sies det å være i Ashdod.  Idag er den Israels 5. største by og innbyggertallet har de siste årene vokst noe voldsomt. Det bygges en moderne by med brede gater og flotte høye bygninger. Dette er ingen firkantede klosser,men et oppkomme av vakre gode arkitektoriske  løsninger. Det er litt artig å se at byen utvides jevnlig. For der hvor byggingen stopper er det rett ut i ørkensanden .
 .

Ellers har du jo det blåe Middelhavet som frister til bading
Så lenge ikke manetene  kommer. Og de kommer i begynnelsen av juli og drar igjen i begynnelsen av August. Jeg merket d den siste dagen jeg var der. Plutselig, så kom de liksom  Gråblå ballongaktige greier som antagelig slengte noen tråder på oss.

Ashdod er også Israels største og viktigste havn. Det lå alltid store båter og cruseskip rett utfor og ventet på å få gå til havn.




 Og her møtes hav og himmel i en utrolig vakker og ensstemmig blåfarge

Det var også hit konvoien prøvde komme inn i 31.mai i fjor. Da var "Jonas-høyden" full av journalister og kameralinser. Blir det gjentagelse fra i fjor nå? Time will tell 

SÅ var det adjø.

Jeg liker aldri si adjø. Men greit  nok når man vet at også noen i Norge vil si: "Velkommen heim"

Denne gangen har enda flere bånd blitt knyttet til familier og personer. Særlig kvinnene som kun har sitt kjøkken. Spiste middag hjemme hos en familie i kveld. Kona drømmer om å reise på ferie, på "ny honeymoon", bli rik, tjene egne penger. Jeg svarte det er drømmene som av og til holder oss oppe,men tenkte umiddelbart at kanskje var det mere usant for henne enn meg. Jeg kan ha en mulighet til å realisere i alle fall noen drømmer. Hun har det sannsynligvis ikke. Så vidt tredve år, mye "vondter", fem barn og mann. Og hele huset er mannens slektninger. Hun er en del av et samfunn hvor kvinnene har liten annen verdi enn at de følger slektens tradisjoner. Hva er de? Jo, vaske golv,klær lage mat og av og til ta en tur ned til Damaskusporten.

Slike solnedganger blir det vel også en stund til jeg får se igjen.Jeg har trasket og gått opp og ned her mange ganger. Foreldrene fra skolen som etter hvert har begynt å si "hallo" til meg. Barna som alltid roper: "What`s your name?" Buss-sjåføren som alltid ser to ganger på meg minst, når jeg leverer honnørbilletten min .Drosjesjåførene som ikke lenger roper: "taxi.taxi" når de ser meg.Jeg vil savne dere alle

Så vil jeg takke for meg denne gang. Takk til alle som orker følge med meg. Jeg er bare en liten norsk dame som prøver å gjøre det lille jeg kan. Mange andre kan gjøre mye annet.

"Det du har gjort mot en av mine minste små, det har du gjort mot Meg"  

Beach-date

Du har  sikkert hørt om speed-date, nett-date og andre slags date. Men har du hørt om beach-date?
Det opplevde jeg i dag og det foregår omtrent slik: (tror jeg,)

Jeg hadde finni meg en deilg plass på stranda, under et lite bambus tak. Rigget meg til med stol.håndkle,solkrem og lesetoff. Klar for en kosedag,  Da jeg etter en dukkert, er tilbake til yndlingsplassen min sitter en kar i det ene hjørnet.  Jeg tenkte:"Hvorfor sitter han der? Det er da plass et annet sted."  Før tanken var tenkt ferdig, var mannen igang med sin engelsk, klar for kontakt. Jeg kunne jo ikke være direkte uhøflig, så jeg gav han da noen slags korte greie svar mens jeg stod der og undret meg på hva jeg egentlig burde gjøre. Til slutt sa jeg: "Jeg flytter over til et annet sted". Men det hjalp lite. Mannen spratt opp klar for å være gentleman og hjalp meg med flytte- prosjektet mitt . Og ikke nok med det. Han slo seg til ved siden av meg igjen.

DA ble Elisabeth litt stram av seg og forklarte kort og presist:" Jeg vil være alene!" Mannen var lydig han, selv om han ikke skjønte hvorfor, men han flyttet seg. Og vet dere hvor?  Under et annet bambustak ved siden av der ei annen dame  lå alene .

Jeg satte på meg solbrillene og smugtittet så godt jeg kunne for å følge med på utviklingen. Praten gikk visst lettere der enn med meg og om ikke lenge var mannen flyttet seg helt ved siden av dama. Spenningen økte og jeg smugtittet. Om litt var det kroppskontakt mellom de to. Armen ble lagt rundt ryggen og han lå godt henslengt over henne.  Litt senere ebbet spenningen for meg ut. De to reiste seg og vandret sammen ut fra stranda.
Hvor hen? Ikke vet jeg,men fantasier kan man jo få lov å ha vel
.
Hun fikk sitt livs største sjanse kanskje ,og grep den. Jeg lot den gå fra meg. Og lykkelig for det.
Forskjell på folk får man si.

Til TEL AVIV

Å ta noen utfordringer er  både lov og  litt spennende.
Da jeg hørte om ei gruppe som reiste til Tel Aviv hver uke med mat til uteliggere og narkomane, tenkte jeg at : "Det kan jeg da!" og meldte meg på. Slik ble det til at jeg fikk en ny god opplevelse av å kunne bidra med det jeg kan.
Språk er alltid en morsom utfordring her og i denne gruppa var det russiktalende, hebraisktalende og heldigvis for meg, også noen engelsktalende. Det hjelper når man er svorsk som meg

Vi møttes hjemme hos ei dame i Jerusalem i hennes leilighet kl 13. Her var det velorganisert. Hun hadde alt hun trengte for at dette skulle gå greit og lett og satte oss i hver våres funksjon. For her var det ikke bare"å slenge med seg noe". To dyktige matlagere stod på kjøkkenet og fikk ansvar for å lage en stor kjele med gryterett. I tillegg skulle det lages en kjele med hirse. Oppvasken gikk unna litt etter litt og ute på stuebordet ble nykommerne plassert for å kutte grønnsaker. Og det var ikke å kutte som vi ville. Vi fikk god instruksjon om hvordan og la det velordnet i plastikkbokser. Skjønte først når jeg kom til Tel Aviv hensikten med det forskjellige . Dessuten fikk jeg innsikt i hvordan lage en god salat


Vel  ferdig med all forberedelse lastet vi opp to biler. De var virkelig lastet opp. Tror ikke det var mange ledige smårom i den bagasjen












Etter en times bilkjøring var vi fremme. Av og til kan det være greit å ikke ha luktesans. Jeg kjente bare en liten snev av ei merkelig lukt. Dette er en plass i TelAviv hvor gatefolket oppholder seg. Noen kondemnerte hus,men gode nok for sex-shop og "Mary`s Bar" Og tilsynelatende også gode nok til at turistbussene tok en tur hit for å titte. Akkurat da kjente jeg meg uvel på turistenes vegne.

To store klappbord kom på plass med hvit duk. Kjøledunken for drikke ble fylt med vann,saft og isbiter. Pitabrød,humus.,tomatsaus  og majones ble  dekket opp . Kjøttgryta og hirsegryta likedan og alle de fine plastikkboksene med forskjellige grønnsaker. Flotte engangstallerkner, glass og servietter.

Det tok ikke mange minuttene før de begynte komme. Tørste, triste og motorisk urolige pga sentralstimulernede midler. Englestøv og heroin er dagens kost. Mange var sultne og spiste alt de fikk. Andre var sultne og orket ikke få i seg maten pga kvalmen. Magre, slitne og ikke alle helt rene. Jentene dollete og lettkledde.  Ville ikke prate særlig,litt i sin egen verden, men et "toda" (takk) hørte vi i blant. Etterhvert var det meste av maten  borte. Det stilnet rundt matbordet og noen hadde redd opp teppet sitt og ordnet plastikkposene sine i et hjørne. Klare for en hvile,forhåpentligvis etter et godt måltid

Jeg tenkte: " Disse har sikkert også en mor eller far et sted, kanskje noen egne barn, i alle fall en familie." Ble både trist og glad på en gang.Trist over alle som ikke alltid får livet på skinner, Glad fordi jeg er priveligert.
Vel heime i ti tida på kvelden merket jeg at jeg var sulten. Selv hadde jeg glemt å spise

LITT KLOVNERI

..MÅ TIL,
og da måtte vi til Betlehem. 
Å gå av bussen i Betlehem gjorde at jeg ikke helt visste i hvilken tidsperiode jeg egentlig hørte til.
Betlehem har ikke lenger så mye igjen av englesangen og de redde hyrdene som først fikk høre om "at en Frelser var født". Men,kanskje kan man få en slags fornemmelsse av hvordan hyrdene på marken hadde det hvis man skal tenke sosial standard og komfort. Kan se ut til at de har har mye fine biler,men de er slitte og utkjørte

Men vi skulle ikke til Betlehem for å høre englesang heller. Vi skulle dit for å møte Tony, og Tony kom kjørende for å hente oss i sin gode gamle bil. Ikke alle dørene var til å åpnes for da løsnet et sete eller noe annet. Men med denne bilen kjører Tony og hans team rundt. De laster opp bilen med mikrofoner, høyttalere og mye annet utstyr for å gi både barn  og voksne morsomme opplevelser.
Tony og kona driver ikke baare med klovneri, men han og kona forsøker seg også på business. De har sammen utprøvd og fått frem en helt spesiell ktydderblanding for kylling. De har laget noen flotte etiketter som de  klistrer utenpå små esker med krydderet, med holdbarhetsdato til og med.

Tony er kreativ . Og ikke minst en hyggelig og morsom mann. Han har 5 barn og den ene er faktisk rødhåret. Tony fortalte at når han ble født ble han nesten i sjokk og hadde sagt. "Oh my God; Have you given me a  real clown ?" Det kan man nesten tro er mulig etter å ha vært en dag i hjemmet deres. Joel er en utrolig morsom to- åring som må ha et naturtalent inn klovneri

Så var det litt mer om Tony.
Han driver både med dukketeater og klovneshow
Vi ville bli litt bedre kjent med han
Kanskje ville han gjøre en forestilling på skolen på Oljeberget.
Klart han ville, (hvis bilen holdt)
Han kunne snakke om hygiene og da spesielt tannhygiene.
Kan det bli bedre?
Så nå har vi lagt igjen beskjed og tilbudet til pikeskolen vår.
Den som venter får se






Dette er mitt ønske nå for å videreføre tannprosjeketet enda litt til.
Personene finnes her. Det det skorter på planlegging., synes jeg. Dagen i dag er nok for de fleste her


Og alle ting kan forklares enkelt med at "hvis allah vil", eller ikke vil, ville jeg også tilføyd. Ei dame på foreldremøte sa endog at årsaken til at hennes tenner ikke var ordentlige var allahs vilje.



Her der det ikke kjærligheten til en gud som rår, men frykten for en gud.
For meg er det to forskjellige drivkrafter og jeg er lykkelig for å kjenne en kjærlig gud.

Det gjør meg glad...hipp hurra!      

 Slutt fra Elisabeth i Betlehem

ENDELIG..

.. var det dag for foreldremøte. Det har vært mange runder på dette, men sist lørdag gikk det ut 350 invitasjoner fra skolen. Det var ikke verst.
Jeg nevnte det for tannlegen her en dag og han oppmuntret meg og sa:" If only ten will come it`ll be good." Det er godt å få det i et perspektiv og ikke skru forventningene for høyt.

"Budskapet mitt" var enkelt men viktig for tannhelsa...
og tolken og jeg hadde funnet tonen. Det er også en god følelse å vite at det man prøver få sagt,blir sagt. Hun er forresten et helt herlig menneske, som mange andre! Ikke bare en knallgod tolk. Å finne en arabisk-engelsktalende tolk er ikke lett. Men vi lykkes denne gangen

Det var invitert til tre forskjellige klokkeslett slik at vi evt kunne "kjøre" tre grupper utover dagen. Dette var egentlig smart fordi da hadde flere foreldre mulighet for å komme.Og dette var foreldre til de samme barna som tannlegestudentene har hatt Health Education med tidligere. 1-3 klasse hvis noen skulle lure på det. Her  på Mount of Olive er det masse barn, på jenteskolen ca. 100 i hver klasse.

Så gjett da hvor mange som møtte!
Det kom faktisk ca 60 mødre pluss en del barn  som de hadde med seg. Ikke verst det vel. Jeg er overveldende fornøyd. Så vi kjørte to grupper idag

 Stemningen? Jo den var absolutt på topp

Og vakre er de.....

...og dypt konsentrete

Så det var baare å kjøre på.

Fortelle om tannpuss,tannbørsten,tannkremen og tanntråden. Fortelle om bakterier,syreangrep,plack og sukkerbruk

Fortelle om tannverk,tannlege og tannlegeskrekk

Fortelle om gode arabiske mødre som tar godt vare på barna

De stråler. Kommer med mange spørsmål og gode innlegg.

Noen er gravide,noen er 9barnsmor,omtrent alle er hjemmehusmor og noen forteller også om barn som har startet på utdannelse. Dette vitner om at med tiden vil også utviklingen gi flere muligheter for beboerne også på the Mount of Olive.

SYKKELTUREN... som ble som den ble

Internett er ei nyttig greie.Jeg hadde "lyst til å finne på noe" Og på nett kan man finne det meste.Jeg fant at en sykkeltur rundt Genesaretsjøen var en utrolig flott opplevelse. Flotte opplevelser går man ikke glipp av og særlig ikke når skribenten sier den tar "baaare" 4 timer.
Da var det bare å finne det neste på nett og det var et rimelig overnattingssted i Tiberias. Alt finner man på nett. Også rimelig hotell og vi booker oss inn. 1-2-3 så var alt på plass.

Hotellet var Ok det og frokosten likedan. Jeg hadde tenkt "å stjele" med meg litt lunsjmat også selv om stjeling ikke akkurat er min greie. Fine malerier hang  på veggene i spisesalen med noen underlige lapper på.Nysgjerrig spurte jeg Sigrid hva som stod på lappene. Der stod: " Det er ikke lov å ta med seg mat ut fra spisesalen" Dere får selv sjekke ut hva resultat av stjeleprosjektet mitt ble. Av og til dumt å spørre for mye.

Så avsted for å finne sykkelutleie. Dagen var strålende varm. ca 32 grader , god vind og gubben på sykkelutleie fortalte oss at det var 60 km rundt sjøen.   Vi måtte være tilbake igjen før kl 18, kunne ringe hvis uhell med sykkelen intraff, ble hentet mot betaling hvis vi brøt løpet. Israelere har ikke gått på smilekurs  og vil ha oss fortest ut dørene. Litt hjelp for å få justert syklene så i alle fall ut for å være innbakt prisen. Vi var klare for en utrolig flott tur

Ikke noe å si på damene i alle fall, selv om vi ikke akkurat er topptrente. Og for en motivasjon vi hadde.

Så vi tro til og det var en herlig følelse. Ut av Tiberias var det flatt og så kom en etappen med litt stigning. Her er ingen sykkelstier, men en egen line på vanlig vei. Vi gruet litt for det,men trafikken var ikke plagsom denne dagen. det var nok andre saker som skulle plage oss mere enn det. Det er visstnok noe som heter utrente muskler både i lår,legger og rumper.  Og så er det noe som heter stekende sol og kraftig vind. Men vi trår og er fornøyde. Vinden er litt med oss og litt fra siden og jeg tenker på historien je har hørt om ei kjerring som syklet i motvind og sleit. Til slutt ropte hun til Vårherre og sa: "La vinden snu til je skal heimatt!!!". Kanskje greit at Vårherre ikke alltid gjør det vi ber om.

Genesaretsjøen er stor og vakker selv om vannstanden de seneste årenene skal ha synket ca. 1 m i året. I år har det regnet godt i Israel. så for meg så det ur som den kanskje nå hadde steget litt nå

Pausene blir mange. Vi leter etter skyggefulle plasser og slår oss ned i grus og kvist. Det er ikke viktig. Men vann og solkrem blir viktig. Kilometrene forsvinner litt etter litt. Og vinden snur. Og tempen stiger. Provianten forsvinner også fordi pauene er blitt flere enn planlagt. Vi svinger inn på en bensinplass og en veiarbeider roper etter meg: " What"s the reason for doing it". Han hentydet til syklingen og jeg begynte lure på det sjøl. Vi diskuterte hvor langt vi var kommet og anslo ca. halveis. Klokka var blitt kvart over to, de fire timene var brukt opp for lengst.og det var tre og en halv time til vi måtte være tilbake i Tiberias. Da kioskdama sa det var ca 30 km igjen til Tiberias begynte sykkelplanene våre å ta en annen form. Vi var ikke 17 år lenger heller undret vi oss over. Og hvorfor i allverden var rumpene så såre og lårene så slakke. Nei det måtte da være myyyye bedre å ta en svømmetur og så ta bussen heim. Ikke vanskelig å bli enig. Vi hivde oss på igjen, syklet ca ei mil til og dro ned til en strand. Vidunderlig. Vidunderlig.

Fredfulle Genesaretsjø var blitt endret. Nå var det faktisk høye bølger som gjorde svømmeturen umulig for ei landkrabbe som meg. Men vi nøt å ligge i strandkanten og bare la det skvulpe over.

 Hvis noen fortsatt skulle lure, endte sykkelturen der på stranden

Bussen tok oss de siste to milene inn til byen igjen og vi leverte syklene ti på seks. "Vi har overlevd!!"sa jeg til mannen. Han trakk litt på smilebåndet, vinket med fingren for at jeg skulle levere hjelmen og spurte ikke et spørsmål om hvordan vi hadde hatt det. Derfor er han sikkert fortsatt i den tro om at vi to norke damene hadde utført en bragd. OG det har vi jo!!

litt kultur og div annet

Jeg fant en perle midt inne i sentrum av Jerusalem. Med litt hjelp da, hvis jeg skal være heeelt ærlig Og det skal man jo.
Ved å vandre  opp fra Ben Yehuda , via Agrippa street og opp mot  den store merkedsplassen finner du dette:

Dette er et riktig gammelt Syngoge

På døren er det et symbol/bilde for hver avIsraels tolv stammer

Denne muren er rester ava et  hus(flerehus) som ble bygd for yemittiske jøder på slutten av 1800-tallet.

Rabbi Arye Levi  var en rabbi som var god for mange jøder som vendte tilbake til Jerusalem

Innover her kan vi finne små idylliske butikker
Blir du med?

Disse vakre blomstene blomster over hele Israel i flere forskjellige farger

Litt forskjellig hverdagsligheter

JA for det er jo faktisk noen hverdager her også, selv om jeg sjøl oppfatter alle dager som spesielle.
Det spesielle her er vel at her blir dagen som den kommer.og ikke  som jeg har planlagt. Men jeg kan jo ramse opp noen hverdagsligheter da.
Jeg har møtt tolken min. Ei kjekk ung jente på 24 år ca. Ugift og student som ikke er vanlig her i en så høy alder. Kommer opprinnelig fra en blandingsbakgrunn og snakker godt engelsk ved siden av sitt arabiske morsmål. Kreativ,flott jente med mange "jern i ilden"- til tross for det, håper jeg å kunne få samarbeide mere med henne.
Så har jeg vært hos tannlegen vår med noen barn. De jentene jeg tok med nå var såååå redde for stikket de må ha. Men dr.Abdulkadir er ingen du behøver være redd for. Han er en hyggelig mann og kan behandle redde barn. Det var også veldig hyggelig å kunne levere fra meg en hel del doser for flourpensling. Disse hadde min tannlegeKari  på Magnor sendt med meg hit. Igjen,Tusen takk Kari.

Fatma er  ikke redd for å smile. Tennene hennes er fine egentlig,selv om hun også må trekke og rotfylle når hun blir trygg på sprøyta

Å lese noen morsomme magasiner  mens man er på venterommet kaller på smilebåndet likevel. her bruker vi også tiden litt til repetisjon av e gloser de har lær seg







Jeg har vært på skolen og prøvd planlegge foreldremøte. Det blir til onsdag, men i litt andre former enn tidligere sagt. Her må jeg nok ruske opp litt og bedt om at vi må ha et møte på dette videre. Jeg får prøve oppføre meg som det forventes av en direktør som ikke er helt fornøyd..

Også har det blitt mye sosialt og kaffedrikking. Mye sang og glede og fine fellesskap. Og her får man språktrening.Engelsk spes på med både russisk,tysk og norskt i blant. Ikke så mye russisk fra min side da,men jamen spretter de gamle innlærte glosene fra realskolen i 1964 fram. Ikke verst hva denne hjernen vår kan romme


Og så ikke forglemme, har jeg drevet litt veiledningsarbeid pr. mail for studentene på Kongsvinger
Jo da  livet går sin gang

The Jerusalem Day

Jeg dro til byen med kamera så fort jeg var våknet til live. Denne feiringen ville jeg se nærmere på så klart. Det komisktriste var at da jeg skulle ta bilder, virket ikke kameraet mitt og jeg ble litt ergerlig at jeg ikke hadde sjekket at det var ladet. MEN da jeg endelig kom heim utpå kvelden, fant jeg ut at  grunnen var at jeg hadde satt batteriet inn feil vei og ikke at det utladet. Så sorry, jeg har ingen egne bilder. Vil dere titte, får dere google det sjøl .
 Her er i alle fall et par link:
http://www.youtube.com/watch?v=lu20YC3cqyM
http://www.youtube.com/watch?v=NjfFpFW9OdA&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=7EBNpzQIAZ0
Jerusalem var full av soldater,politi og israelske flagget. De fleste portene inn til Gamlebyen var bevoktet og stengt slik som det også oftest er på sabbatten. Men det var ingen overvåkningskamara eller helikoptere i luften. Godt tegn, sa Sigrid. Jeg satt og ventet på noe som jeg innbilte meg skulle være et slags 17.mai tog. men slik er det ikke her. De kom i grupper,syngende,dansende og veivende med flagget,litt fra alle kanter utenfor muren. Inne i gamlebyen var det best "bare" følge med en strøm. Der er det trangt og ikke lett å gå mot strømmen. Jeg endte opp på flere steder og vet ikke helt hvor jeg var til en hver tid. Til slutt endte jeg opp foran den store synagogen og ved klagemuren. Da var det bare å sette seg ned og nyte og filosofere.

HVA så jeg ? Unge,glade mennesker med det jødiske flagget, dansende, syngende og særlig jentene,  kledd i hvitt og blått som er flaggets farger. Store tribuner satt opp i anledningen hvor musikere og sangere ledet folket an. Barn som danset og sang sammen med far. For mor er ikke med i dansen. Dette er  mennenes greie
Og det var jo det neste jeg så. De som er med i feiringen er i høy grad de ortodokse jødene. Når jeg   neste dag spurte frisøren min hvor han hadde vært, sa han:" Jeg gikk hjem etter jobb og sov,som vanlig". Han er også jøde og bær sin "kippah" med stor stolthet. Hmmm, dette sier meg bare litt om hvor sammensatt folket er her.
Det neste jeg så når jeg ruslet gjennom Kedrondalen og opp til Oljeberget utpå kvelden var et stort langt tog som strakk seg så langt øyet mitt så. De vandret rundt bymuren og sang. Slik holdt de på til langt utover natta. Det var vakkert  å se de i begynnende mørke men med lysene fra solnedgangen
Jeg assosierer ofte med mitt land og mitt folk. I Norge har vi fred og norsk ungdom har pr. dato lite  rettigheter de bør kjempe for. Da kan resultatet lett bli feil. Her lever de  med en risiko hver dag ,men kjemper for sine rettigheter. Det kan også bli feil.
Som den svenske guiden min en gang sa: " Hva er rett ,hva er fel?. Døm skjelv!"

HER ER JEG IGJEN

 Jeg landet midt på natta på Ben Gurion omtrent akkurat på minuttet etter flygeplanen. Raskt gjennom passkontrollen denne gangen, De var sikkert trøtte de og, da jeg forsøkte ramse opp en hel del greier på hvorfor jeg skulle oppholde meg i Jerusalem. Orket vel ikke høre mere svar på disse standard- spørsmålene. Sjåføren i "Sherutten" ville ikke kjøre meg opp på Oljeberget,  så da ble det ut i taxi. Heldigvis var taxi sjåføren en hyggelig og stor araber som snakket godt engelsk, så pulsen roet seg litt da. Han ville sikkert forsvart meg selv om han var araber, for det jeg ikke visste, var at det var the Jerusalem Day 1.juni og duket for jødisk feiring. Det hadde allerede begynt å samle seg folkmasser i gatene Jeg kom vel fram til Sigrid,dunket på døra og nesten stupte i ferdig oppredd seng. Det kjentes godt