8.NOV

Ja da er dagen kommet.
Mørket har igjen senket seg over vakre Jerusalem .
Elisabeth pakker kofferten.

På the Mount of Olive stinker det i dag etter at politiet har vært her med sin tåregassbomber og kloakkvatn som de spruter utover husene og gatene

 .....og steinkastingen vil kanskje aldri opphøre...
Lærerne på skolen i dag streiker og  har gått til skoleadminstrasjon for å klage over forholdene  og ungene gleder seg over en fridag eller to

Det kjentes alltid som om jeg ikke helt hva som er godt og hva som er trist. Selvsagt, det skal bli godt å komme hjem nå, møte familie og venner som jeg  kjenner savnet etter. Komme hjem til "normaliteten" igjen kjennes litt mixed, men å forlate folket her på the Mount of Olive kjentes veldig trist denne gangen.
Jeg er fri, har muligheten til å gjøre mine egne valg og se fremover. Ingen ting hindrer meg.
De folkene som jeg reiser ifra har lite eller ingen valgmuligheter. og hvilken fremtid vil de ha?
Det hele kjentes såå urimelig, men minner meg også på hvor heldig jeg er.




Midt i all denne urolige elendigheten her, så må vi aldri glemme hvor mye utrolig vakkert det er her, både av arkitektur, flora og kultur..
og ikke minst..
mange vakre flotte mennesker med masse mot og humør. Mange har gjort sterke inntrykk  som jeg kanskje for alltid vil bære med meg




For mange tusen år siden gikk noen vise menn gjennom landskapet her . De fulgte en ledestjerne som aldri var blitt funnet tidligere. Dette førte dem til en stall eller lignende og et nyfødt barn i Betlehem.




Lite visste de om at dette barnet skulle bli en ledestjerne for mange
Han, Jesus, er blitt  min ledestjerne....
og du verden hvordan det har beriket mitt liv og gitt livet  mitt innhold


Takk til dere alle som gidder følge med meg.

JA, VI ELSKER

Ja det er mye rart en kan gjøre ,og tro det eller ei:
I dag har jeg sunget solo og det ble: "Ja ,vi elsker" og stor jubel og applaudering.
Skal ikke mere til for å bli litt berømt så det kan anbefales på det varmeste.
















Det ble en utrolig flott avslutning på samarbeidet vårt på pikeskolen for denne gang..
og vi fikk gjort ferdig programmet vårt i dag. Vi var vel ikke spesielt presise i dag heller, tiden går fort når man har mye på hjertet, så  det at vi ble ferdige innenfor rammene i dag, var kanskje like mye det at flere av jentene var hjemme fra skolen. Urolighetene har vært mange her nå de siste dagene og det gjør mange redde for barna sine.





Vil vel ikke si at det har vært stor omsetning av brunosten.











Enda verre for tranomsetningen. Sigrid startet så frimodig og freidig i går med å tilby hver av jentene ei stor skje med tran.



FØR DE SMAKTE TRAN

ETTER DE SMAKTE TRAN

Det endte med at jentene nærmest ble traumatiserte
Så i dag gikk hun over til ny taktikk:
Tilby en liten dråpe til den som ønsket.

 Gjett hvor mange det ble!!!?




 En post handlet om vinteraktiviteter og kjente bygninger og personer, Så når vi fortalte at Justin Bieber hadde sunget i den nye operabygningen vår var jentene veeeldig engasjerte. Han visste de hvem var, Men Petter Nordtug var ikke spesielt spennende. (Sorry,Petter)










En annen post handlet om norsk jordbruk.

Og jeg kan vel heller ikke påstå at grisen min var ikke bedre likt i dag enn i går

 

Den tredje posten
var om norsk industri.

og selvsagt
TRAN!

 

.

MITT LILLE LAND

I dag har vi hatt vårt kulturinnslag  om Norge på pikeskolen.
Det var i alt fire klasser på åttende klassetrinn som skulle få høre alt hva vi ville fortelle om Norge. Rektor var spesielt interessert i at vi snakket om miljøet og hvordan nordmenn tar vare på søppel, om resirkulering og om maten vår og hva vårt daglige liv består av.

Opprinnelig  hadde   hun  ønsket et litt større arrangement ute i skolegården hvor flere nasjoner deltok , men igjen, pga uroen, valgte hun å holde det innendørs. Det hele store ble kuttet ned til å gjelde "bare" Norge

Og innendørs er det ikke flukt av ledige rom. Hver lite krok er i bruk, men vi fant et ganske passende stort rom og planla tre poster der. Ca 20 elever skulle komme puljevis og deles i grupper på 6-7 som skulle rullere fra post til post og til sammen skulle vi bruke ca. 10 min på hver post. Utfra litt simpel matematikk kunnskap mente vi  å klare  kjøre igjennom hele trinnet på  3 1/2 time.

Men nå ser det ut for at vi nordmenn er blitt  for  mye arabiske i vår tidsregning, for etter 1 1/2 time hadde vi "bare" kjørt gjennom noen få elever uten å skjønne at tiden gikk fra oss. Da er det en lærer som godmodig kommer inn og forteller oss at vi ikke passer tiden godt nok. Vi har plutselig byttet roller ser det ut for. Slik er det når man blir flerkulturelle

Så enden på det hele ble at vi gjorde et hastevedtak. Vi tok halvparten av klassen i dag og fortsetter med siste halvpart i morgen. Dette er typisk arabisk. Alt løses enkelt og det jeg ikke får gjort i dag kan jeg kanskje gjøre i morgen 

Litt strikkekunnskap var interessant, brunost med hjemmebakt flatbrød var ikke godt, flagget lignet flagget til USA  synes de og PP presentasjonen om norsk gårdsdrift var ok ,BARE IKKE grisen. Den er jo en vederstyggelighet for muslimene, så Elisabeth, hvorfor valgte du å ta med den da?
JO,fordi den  så absolutt hører til i norsk gårdsdrift!
Enkelt og greit
Så når vi viste bildet av lille søte grisen vår, ville ikke tolken min engang oversette hva de uttrykte. Jeg tolket det nonverbale og synes det var helt greit, men de tenkte vel sitt om meg som kan gjøre noe slikt
Jeg hadde vel muligens valgt bort grisen hvis ikke tolken min syns jeg skulle ta den med.
Hun er bare et stort funn

TO BYER OG TO VERDENER

Natanya og Jerusalem er det jeg snakker om.
Begge byene er vakre og flotte. Begge har tatt plass i mitt hjerte.  Begge  har sjarme, men på hver sine måter.
Derfor får jeg aldri bestemt meg for hvem jeg skal like best, men egentlig behøver jeg ikke velge en av dem. Jeg har plass til dem begge de, og jeg trenger dem begge to.

Derfor, søndag morgen dro jeg fra uro, overvåking og  religiøst mylder i Jerusalem til Natanya. Der er det som om  å komme til en edens hage. Middelhavets  brus og bølgeskvulp er nesten det eneste støyet du kan høre, og det kan man jo  heller ikke kalle støy. Det er som musikk og vugger deg inn i en behagelig avslappende stemning, og den lille  trafikkstøyen rundt hovedgatene, blir ikke det som tar oppmerksomheten din.

Her skulle jeg treffe  danske Karen Margrethe som jobber som volontør på en institusjon.
Her skulle vi nyte lange fridager på stranda og være late og dovne turister  kun iført bikini og solkrem...
Trodde vi.
Her skulle møtes tidlig morgen, for her skulle ikke et minutt bli kastet bort...
Trodde vi.
Men maks uflaks kan man komme ut for, selv om man ikke tror det.
Så der
satt vi i
torden-
vær
og regn-
skurer
med vinden susende
rundt ørene.. og bikinien?

Nei den kom aldri fram fra sekken.


Men nordmannen på tur blir aldri sur.

Ei heller dansken. Så vi tok ut alt fra "reservesekken" vår og kledde oss fornuftig etter været og vinden
For til stranden hadde vi kommet og på stranden skulle vi bli.!
og slik ble det.... både den ene dagen og den andre dagen










Helt ærlig. Jeg var litt glad, rent værmessig, da jeg satte meg på bussen  tilbake til Jerusalem.
Gleden varte ikke veldig lenge, for i Jerusalem var det enda kaldere og sandaler og kortbukse måtte byttes fort til langbukse, tjukke sko og dobbeljakka.
... og når jeg vel hjemme dro dyna over hodet for å sove, frøs jeg fortsatt

SHOPPING AND LOVE

Joda det kan gå godt i hop, hvis man ikke tar det altfor seriøst...



I går tok Maria og jeg oss en shoppingdag.
Ingen sak å få timene til å gå når man drar til byn. Vi var innom markedet, kunsthåndverker, atelierer, hattebutikker kafeer og gull/sølvsmeder..
 og vi avla besøk både hos jødiske ,arabiske og russiske butikker.
Ingen glemt

Riktig flinke var vi.
Vi var såå flinke at vi nesten glemte å gjøre det som var viktigst, nemlig å kopiere "noe" til skolebesøket i dag


 
.

Og tror dere ikke,der midt i Mamilla Street stod han, en riktig så kjekk kar. Vi ble jo over oss av begeistring

.



Så selv om han kastet et skrå blikk på meg, blir det ingen kontakt

 Han var litt kald og lite følsom

DET BLE EN KONSERT

 Ja det ble det, og det ble en hyggelig opplevelse
Å gå over fra en hverdag nær Rammalha og trange  små skoler til å sitte i et konsertlokale midt i Jerusalem var faktisk en merkbar overgang
..og godt

Vi var blitt invitert av en sanglærer.
Hun var en av de som skulle opptre sammen med en del andre gode musikere og sangere. Til sammen var de 2 pianister, en  som spilte klarinett, tre operasangere, og to som  sang fra pop og musikaler

Det var ganske spesielt, og vakkert,  når alle utøverne sto sammen med publikum som en åpning av konserten og sang den israelske nasjonalsangen. Kjente litt klumpen i halsen da. Siste sangen i konserten var også en israelsk sang. Disse sangene har det jeg vil kalle en slags "sår nerve" i seg og låter i mine ører spesielt vakkert.

Alle utøverne var jo profesjonelle og dyktige, men  dere  skulle ha opplevd den ene pianisten. MAKAN.!
Det så ut som hun "bare" satt og lekte med tangentene og gynget på krakken. Hun minnet meg litt om Eva Knardal faktisk

Og når en av mine yndlingsmelodier kom, " I did it my way"  da var det hele bare fullkomment herlig.

 

Siden dere ikke fikk være med på konserten da,

så får dere heller høre på et lite mere" privat" innslag av Luda.

Hun er også god

SMÅTING KANSKJE

..MEN...
når jeg kom på skolen i dag ble jeg bedt om å komme med inn på rektors kontor.
Akkurat DET er det lenge siden jeg har opplevd. Er forresten ikke  helt sikker på om jeg har opplevd å bli innkalt sånn uten videre i det hele tatt noen gang,
Jeg kjente jeg lurte på hva dette skulle bety og det ble fort litt sånn light-utgave med katastrofetenkning:
 " Nå er det noen som har klaget på undervisningen min. Jeg får manne meg opp å være forberedt på det som kommer"

...MEN...
det som rektor ville, var faktisk å spørre meg til råds  om en elev de hadde  problemer med. Vi fikk en fin samtale sammen. Jeg roste henne for hvordan hun tenkte, for hun tenkte virkelig klokt, og ga henne noen enkle råd videre med på veien. Så fulgte hun med meg inn i en klasse og satt og hørte på meg lenge

..OG..
spurte om jeg kunne ta en klasse ekstra imorgen

...OG....
jeg oppfattet dette virkelig som en tillits erklæring. Kanskje jeg bare er litt for innbilsk...

HELGENYTT

Joda ,det har vært mye politisk aktivitet her i løpet av helga.
Det begynte vel tidlig fredag før inngangen til fredagsbønnen. Da kunne vi se og høre israelske helikoptrene som jevnlig går over tempelplassen. En luftballong med kamera lå også og svevde og gatene  rundt inngangen til Tempelplassen var stengt for trafikk og soldater og politiet passet på ved inngangene.
Før fredagen var over, var alt stille igjen og helgefreden rådet både øst og vest  helt  til i dag

Så hørte man igjen " litt smelling", men det meste av dette er ungguttene som prøver seg med kinaputter eller noe lignende og en del fyrverkeri fordi et eller annet skal feires. Jeg klarer enda ikke skille det helt.
Men all smellinga er også pga at nå skal et eller annet markeres.
Som for eksempel da jeg kom hjem fra sentrum i dag var det ei gate her i nabolaget som var full av folk(les menn). Store bannere var hengt opp. På disse bannerne var det bilder av en gutt ,masse tekst og symboler. Dette var for å ønske velkommen hjem en som nå har vært fengslet ei stund . Kanskje ikke så dumt på et vis,men her er nok betydningen mere at man feirer at en er sluppet fri fra israelsk fengsel  enn at man reflekterer over grunnen til at man er straffet.

Det andre som skjedde her i løpet av dagen var et stort politioppbud rundt et av de store gatekryssene her. I Israel nå er det oppstått noen tilfeller av hva de mener er nye terrormetoder og som  forestilles å se ut som bilulykker. En bil kjører "bare" inn i ei stor folkegruppe. Vet ikke om dere hjemme i Norge har fått høre at en baby på 3 mnd ble drept for noen dager siden pga en slik hendelse. Og politiet, hva gjør så de. Jo, skyter den mannen som kjørte bilen. Legemet hans er blitt oppbevart på Augusta Viktoria (et stort sykehus her på Oljeberget) og i dag skulle dette fraktes for begravelse.
Hvor mye politi som stod i beredskap da vet jeg ikke, men mange var de. Det hele endte med, sies det, at de antageligvis ikke fikk fraktet vekk den døde likevel.

Ja slik er det her
Og så klart. ...dette skaper uro hos mange

"FISTEL"-DAGEN

.. ja for det må jeg nok kalle dagen i dag

og da snakker jeg ikke om  en fistel i medisinsk forstand, men om å "gå i fistel" rent tonemessig.
For makan!

Det begynte på skolebussen i dag
Sekretæren på skolen har som oppgave å rope opp alle navnene på studentene hver morgen. Men hvis dere kan forestille dere denne seansen, så skjønner dere sikkert at det er duket for bråk når en full buss med unger hver dag skal gå gjennom dette. Noen svarer, noen ikke og alle skravler. Sekretæren bruker mikrofon for sikkerhets skyld.  Regner med at dere kanskje har erfart hvordan det låter når man  er litt høyrøstet og bruker mikrofon...det skjærer i både ører og  alle andre steder.

Det hele endte i dag med at sekretæren fikk lite respons og det siste hun forsøkte var  da "fistelvarianten" med mikrofon!!!!! Jeg holdt på å dø, tror jeg.  Når vi spurte henne etterpå om hvorfor dette oppropet var nødvendig forteller hun at foreldrene ofte kan ringe til skolen for å sjekke at ungen deres virkelig er med bussen. Full kontroll må til.... særlig for disse jentene

Så skulle vi ha undervisning i to klasser om temaet tenåring, og i dag var det ingen stor suksess.
Det var store klasser med ca 40 studenter i hver...og de skriker og snakker i munnen på hverandre ..og høyere og høyere og flere og flere
Når det til sist ender med at en lærer kommer inn, slår i bordet og skriker enda litt høyere, har jeg lyst å holde for ørene. Etter et par minutters skriking fra lærer blir det stille. Veldig stille. Da går læreren og syns hun har gjort sitt og  etter et par minutter er fistelnivået nådd igjen.
Så i dag var det vanskelig å få oppmerksomhet.

I den ene klassen var det også to skikkelige pøbeljenter som ødela for alle. De ville "bare " snakke om frihet for Palestina  og jeg ble utfordret på om jeg elsket Palestina og om jeg elsket Israel. Når jeg svarte at jeg elsket begge landene og i tillegg til mitt eget land og alle andre land ble de litt sjokkert. De trodde nok ikke det gikk an. . HAT HAT HAT. ..og  det er det alt for  mye av her ..og det  blir jeg lei meg, veldig lei meg for

Det hele endte med at vi tok med oss disse to jentene til rektor og rektor var virkelig fin med de. Hun snakket rolig og vennlig irettesettende med de og jeg så at de tok det til seg. Uten et eneste ord til gjengjeld. Det endte med "sorry sorry" og langt utpå dagen kom den ene av jentene igjen til meg å sa:" Sorry, I Love you"

Så får vi håpe at " noe har gått inn i dag også da..og jeg er i alle fall glad for at jeg har lært meg andre ting enn å hate
..og så er jeg veldig glad for tre fridager  som ligger foran meg

VELDIG RART.....

 .....for meg å oppleve det jeg opplever nå på en ny FUTURE SCHOOL.
Denne skolen ligger på andre siden av Jerusalem ,en mindre plass som heter Bet Nanina

se her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Beit_Hanina

Så nå  tar  jeg skolebussen  sammen med studentene fra Oljeberget. Ny situasjon for en pensjonist får jeg vel si

På denne skolen er det barnehage, barneskole, ungdomsskole og noen klasser som egentlig skulle være videregående.
Og kjære alle norske lærere, dere skulle vært her å sett på arbeidsforholdene. Kanskje hadde dere ikke hatt behov for "å klage" såååå mye lenger over norske skoler. Her er det mange studenter i hvert klasse og små rom. Ikke alle rom har plass til et kateter for læreren en gang, men så har hun ikke særlig behov heller  da. Utstyret er en mangelvare. De har med seg Koranen, for den leses det høyt  fra i hver eneste klasse hver dag, og så har de vel ei bok el to. Studentene sitter som sild i tønne, det er dårlig med luft og omgivelsene og klasserommene er triste. Her e  det læring by høring. Ingen andre metoder enn formidling av en eller annen teoretisk kunnskap. Så jeg vil ikke akkurat påstå dette er noe ideeelt, men noen ganger kan det være godt å få noen andre perspektiv inn i våre norske liv tenker jeg.

Etter at vi var ferdige med tannhelsen i går,
skulle vi snakke litt mere med rektor om pubertetsopplegget vi hadde. Da fikk jeg for en kort stund en slik "nå-går-alt-i-vasken-følelse" Rektor ymtet litt frempå om at dette kunne være litt vanskelig fordi ditt el datt.
Da var det godt å ha Nasreen min uvurderlige tolk med meg, for hun stod frem og "tok ansvar".... Og på klingende arabisk, hvis noe heter det, skjønte jeg hun fortalte hva som var best for ungdommene. For meg som bare fikk sitte der, hørtes det jo ut som de kranglet, men de gjør jo ikke det, selv om de høres nesten slik ut. For en veldannet nordmann som meg er det ikke godt å høre noen forskjell, jeg bare vet at det er forskjell,  De er ikke redde for å si sin mening, slik er de ikke så tilpasset som oss nordmenn, og det hele endte med at vi ble klarert .

Så i dag startet vi opp med puberteten i 7og 8 klasse og vi hadde bl.a. gruppearbeid. det har de nok aldri deltatt i tidligere. En lærer som fulgte oss sa: " oi dette var fint. Slik har jeg lyst til å prøve en gang også " Artig. Så slik kan også  puberteten bidra til bedre pedagogiske metoder






Her har en av gruppene fremlegget sitt. Legg merke til den fine ,røde damen. Gruppen hadde som emne " the Periode" og derfor som de sa: " damen blør jo" så her er det også masse humor


Og hvis du skulle være litt i behov av å lære arabisk, kan du bare begynne å studere denne lille postersen.

Bør kanskje forklare tegningen her også så ingen skulle stå i fare for å tolke for fritt og misforstå hva jeg driver med. Det er tegnet en håndvask( En spring). De hadde nemlig tema om hygiene



Og vet dere, ved dagens ende kommer rektor til meg og tar meg i begge hendene og takker sååå inderlig for hva vi har bidratt med. Tror til og med jeg fikk med meg et par-tre Allah-velsignelser, men det gjør ikke meg noe.
Så i morgen fortsetter  vi med et enda mere sensitivt emne:" Beeing a woman" og da skal vi snakke om dating og giftemål og jentenes valg for fremtida si . Gleder meg

BAR MITZWA

HVA ER NÅ DET?
Jo det er  en jødisk konfirmasjon og jeg var så heldig og fikk med meg det i går ettermiddag.

Mye moro, mye god mat, og gaver. En enkel seremoni men likevel  klassisk musikk, sang og litt jødisk danseoppvisning fra rabbineren, far og "konfirmant". For i slike sammenkomster så er det herrene som danser
Dette var hos kristne messianske jøder og da er seremonien litt enklere enn for de som har denne handlingen i synagogen.
En rabbiner ledet seremonien og for første gang får "konfirmanten" lese alene fra Toraen og han står fra denne dag av sjøl ansvarlig innfor  Gud

Ser kanskje litt skummelt
ut?


Symbolikken er tatt ut fra vers i en av Mosebøkene hvor det står noe om at "Ordet skal være på din panne og på din hånd" .

Øverst på armen ser dere en liten boks og inni den er det en bibeltekst.
Og så surres det noen reimer på en spesiell måte.

En likedan boks blir festet på hodet omtrent som du ta på deg en pannelykt. da henger reimen "bare" rett ned.

"Konfirmanten" får også et bønnesjal lagt omkring skuldrene

Etter seremonien blir alt tatt vekk igjen

STØL I LEGGENE OG TREG I HUE

Uff ja.
Akkurat slik føles det ut etter et par dager her på Oljeberget. Etter  2 dagers gåing i både opp- og nedover bakker og alle trappene inni mellom, er je såå støl i bakre leggmuskler at jeg knapt klarer trappene, spesielt nedover, uten å gå som en "vet-ikke-hva"
..Og inni hue mitt surrer det av alle slags språk, for her går det ikke bare på engelsk og norsk, men her låter det russisk,tysk, engelsk, arabisk og hebraisk. Og ikke nok med de,t men også med alle slags aksenter. Bare kom og prøv åssen det virker. Imens knoter jeg på min engelsk, men det virker det også. Heldigvis.

Jeg har gjort unna tannhelseinfo på jenteskolen her på Oljeberget. Til sammen 4 klasser... og vet dere:
Lærerne har nå også begynt å registrere hva elevene har med seg som nista si. De fører statistikk og gir beskjed til foreldrene hvis ikke det er Healthy Food. Og den som er den "flinkeste får en premie ved månedens slutt. Og en ting til: Lærerne har begynt å spise sammen med elevene sine også slik at de vet de spiser før de løper ut i skolegården... MEN kiosken med godterier er der fortsatt.
Likevel ... må vi vel kalle det fremgang, ikke sant

 

 

Det klippes og limes

Og tavla er fortsatt et utmerket hjelpemiddel

PÅ`N IGJEN

Fra isende surt oktobervær med en viss form for skjønnhet var det nok godt å kjenne varmen  igjen.



Turen fra Ben Gurion i går tok meg litt tid. Slik er det når "alle"  flyturister skal hjem. Shuttle-bussene fra flyplassen er et utrolig flott tilbud og en utrolig interessant opplevelse hva "busssjåfører" kan være. Det jeg har sett er at de ikke er  "spesielt -godt- humør -innehavere"  Men de høres, sees og har en egen form for organisering og setter fast bilbeltet slik en gang i blant eller ikke i det hele tatt. MEN, alle flyreisende kommer seg dit de bestiller, uansett hvor svingete og smalt det måtte være.

 I går var jeg sistemann på ruta og ble satt av ved Damaskus Gate i halv 7 tia på morgenen (vi ligger en time foran i Israel), for opp til Oljeberget kjører de ikke



Siste rest opp til berget gikk med taxi og senga var da fortreffelig god. Hvor lenge jeg sov, blir ikke offentliggjort