Litt smågal kanskje

 Ja kanskje, men det var Haifa da  

Nå er dere vel lei av å høre om Haifa,men slik gikk det til at jeg kom meg dit.

Småløper fra en buss stasjon til en annen.Etter å ha fått støtte fra Sigrid på at dette klarer du, tok jeg sjansen. Fylte opp telefonkortet mitt og sjekket at kredittkortet mitt virket i en minibank og svettet meg gjennom noen bygater i Jerusalem for å finne et sted hvor det går det man kaller "sherutter". Det er minibusser som tar 10 personer og kjører  nærmest overalt. Jeg rakk akkurat en som var på vei til å kjøre. Sjekket minst tre ganger med sjaføren som da ikke snakker engelsk, om jeg også kommer meg videre fra Tel Aviv til Haifa. Denne sherutten gikk nemlig "bare"  til Tel Aviv. Til slutt roper de innenfra bussen at jo da, kom deg inn! Og jeg hopper inn. Lurte litt da på om jeg var helt vel bevart, men knepte mine hender og nesten sovnet. I Tel Aviv var det bare å hoppe på neste "sherutt" til Haifa. De er fryktelig hjelpsomme slik her. De hjelper deg alltid til rette buss. Men hvor skulle jeg gå av i Haifa?

Det hadde jeg ikke helt sjekket, men når det nærmet seg inn mot sentrale deler av byen og sherutten var snart tom for folk og jeg i tillegg så en ledig drosje stå parkert, hoppet jeg av og smatt inn i taxien. Ringte opp Bet Scandinavia og ba dem forklare drosjesjåføren hvor han skulle kjøre. Og vips, Så var jeg framme!!

 Det var en deilig følelse når jeg låste meg inn på rommet mitt da og i tillegg også rakk sabbatsmåltidet

Her roter jeg bare rundt  meg og slapper godt av. Har egen dusj og do. Rer ikke opp senga mi engang. Stille og rolig. Og ikke minst varmt. Jeg har kastet stillongsen og enda en ullgenser. I går var det 20 varmegrader her!!! Da nøt jeg noen timer i kortarmet T-skjorte på terrassen

Haifa er vel ikke det jeg vil kalle en vakker by,men den har jo havet og Karmelfjellet. Ser ikke områdene hvor skogbrannen herjet for noen uker siden, men de ligger rett bak åsen fra her jeg bor.  Ikke så langt unna der universitet ligger.

Så hvis jeg hadde tatt gondolbanen opp

hadde jeg nok kunne se disse områdene.

Jeg har heller valgt strandpromenaden.

Der skulle man ha kjøpt seg en leilighet eller et hus. Det ville vært god investering for her ligger det ubebodde hus/ leiligheter som folk nå har begynt å skjønne har verdi og gjerne vil ha.

Her er et yrende liv med  hobbyfiskere, familier på tur,noen mater kattene og ungdommen surfer på sine vannbrett.

Haifa er ellers kjent for sitt universitet, Bahai- tempelet og for sin gode sameksistens blant alle de religiøse
Byen ligger som en slags odde ut i Middelhavet og man må nesten se på kartet for å forstå at det var innover Haifa at rakkettene kom fra Libanon i 2006. Avstanden over var ca 3 norske mil. De traff områdene rundt Beit Skandinavia som ligger ca 200 m fra havet. Folkene søkte seg ned i tilfluktrommene og satt der i ca 3-4 dager. Da meldte norske ambassaden om  at de måtte evakueres. En av mine kjente var med om dette og sier det opplevdes underlig. Det er vel ikke vanskelig  å forstå

Nå skal jeg finne hovedgata Ben Gurion og møte  disse mine gamle kjente fra Trondheim som var med om dette



RAMMALLAH

.Sekken var pakket den,men ikke for tur til Rammallah når telefonen ringer:

"Blir dere med til RAmmallah idag?". DA svarer man ikke nei.

Selv om jeg stod på farten til ei etterlengtet helg i Haifa

"Kan dere væe ferdig om ti min?" Jo da. man kan vel alltids klare det

Og så var jeg på tur til Rammallah. Tenk om sekken ikke hadde vært pakket

Det var sabbath igjen og over tempelplassen var det liv. Hva som ble sagt der var vel muligens det samme budskapet som vi hørte over radioen i drosja. Og over tempelplassen så vi luftballongen  med sine overvåkingskameraer sveve stille. 

 Etter ca 20 min er vi fremme ved sjekkpunktet. Da går man ut av drosja,den kjører ikke lenger, gjennom minst tre forskjellige sperringer og så står jeg der "på den andre siden"



Vanskelig å forklare hvordan dette opplevdes
Bildene får prøve å si sitt



Ny drosje tar oss innover i dette avstengte palestinske området.

Det var vanskelig å få en til  å kjøre for en rimelig penge,men det var også fordi vi ikke egentlig forstod hvor langt vi skulle innover.

Vi ble enige og ved turens slutt var sjåføren en overlykkelig mann. God pris og "kost og losji" på kjøpet

På et vis ser det ut som tiden har stått stille her. På et annet vis er det et slags liv. De som er eldre kan søke om  å få reise ut. DA får de en slags tillatelse over en viss periode. De aller fleste barna har nok ikke sett annet enn "sitt eget lille barndoms rike"

 De rike er rike her og har sine flotte hus og de fattige er fattige her. Som kanskje alle andre steder.

 

Det er noe trist over hele området synes nå jeg.

Her råder ingen optimisme om noen framtid. Man er fornøyd med dagen i dag liksom og livet går sin vante gang

Men det bygges og drives, så kanskje tar jeg feil ?



Tilbake til sjekkpunktet igjen. Her hopper vi på bussen tilbake til Jerusalem.
Det hadde tatt mange timer, flere enn som så. Klokka tikket og gikk og kl 3 stenger alt. Minibanker, busser, butikker og restauranter 



HVA GJØR ELISABETH DA?

JEG SOM SKULLE  TIL HAIFA.!



 



Det jødiske kvarteret

Klarer dere forestille dere gamlebyen i Jerusalem?

Den er ikke lik andre "gamlebyer" jeg har vært i  og her bør man være godt kjent for ikke å rote seg bort i små,små gater som vi ville kalt smug. De aller fleste steder i gamlebyen er det salg av alt mulig tenkelig. Små fine butikker, restauranter med plastikk og annet, og store flotte butikker . JA det er vanskelig å forklare. Jeg har vandret litt til og fra og har lært meg et par tre hovedveier, nok til å finne frem. Gjelder å hå gode kjennemerker som f.eks et coca-cola skilt el.l.
Igår hadde jeg blitt invitert med noen nordmenn og en svensktalende guide og vi skulle innta det jødiske kvarteret og gamle Davids stad. Det ble veldig interessant faktisk. Trodde jeg visste mye om den jødiske historien,men  nå har jeg lært enda  mere. Og guider snakker jo i ett sett så jeg får være fornøyd med en liten brøkdel av det jeg fikk inn.
Men hvis noen skal ha merket seg i media at det snakkes om at israelerene graver under tempelplassen så var jeg altså å fikk se disse utgravingen med egne øyne. DA blir historien veldig annerledes .

Her er det faktisk et helt arkeologisk museum og det museumet  viser,er det største arkeologiske funnene man kan finne fra den andre tempelperioden og finnes altså under det jødiske kvarteret.
Her levde noen av de mest velstående aristokratene i sin tid og man mener at her finnes misnst 6 forskjellige palass. Tre av disse er gravd frem og viser bla  at de er bygd i en gresk-romersk stil. Et av disse er Kafais`hus som man kan lese om i BiIbelen. Der hvor bl a Peter fornektet Jesus før korsfestelsen. Huset er ikke mindre enn 600kvadratmeter i to etasjer og består av ulike typer baderom, oppholdsrom og denne store forgården hvor  vi kan lese om at Peter befant seg.  Mye luksuriøs mosaikk, flasker for oppbevaring av vin, ovner, teracotta og  stener som var svært populære på den tiden for ritualer blant prestene.
"The Herodian Quarter"ble oppdaget  av arkeologer da det jødiske kvarterert skulle bli oppbygd igjen etter seks-dagers krigen. Siden har de holdt på å grave der.

Og dette er noe av den bitre striden
På den ene siden jøder som vil grave frem sin historie .På den andre palestinere som mener de har rett til å bygge husene sine over og, gjerne gjør det også. De tror at jødene graver fordi de skal grave seg frem til tempelplassen og bygge synagoge.
Og tempelplassen som faktisk ligger et godt stykke unna og nesten litt annen retning enn der det graves. Ja.ja

Hvem kan forstå, eller som guiden min sa første gang jeg besøkte Israel:

 " Hva er rett?  Hva er fel?  Døm selv!"

Snøballen ruller

 ..og sola varmer utendørs

To gode ting i livet mitt akkurat nå

Jo nå skal dere høre. Igår opplevde jeg "to rykk fremover i køen" og det nesten samtidig.

Jeg fulgte to barn ned til tannlegen nede ved Damaskusporten. En kjekk kar som har sin tannlegeutdanning fra USA. Han har et lite kontor med enkelt utstyr,men likevel bra. Til å assistere seg har en en nyutdannet spinkel liten tannlege-jente med hijab. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor ikke hun får lov å praktisere selv,mens han veileder henne,men har ikke riktig turt spørre enda. Når vi blir litt bedre kjent tror jeg jeg spør om det.
MEN det kan jo hende hun slipper til på andre pasienter, Hvem vet.
Men det var en tannlege til der i går. Visittkortet hans sa at han var Ass. Professor og det første han foreslo for meg var at jeg burde få tannregulering. Han var nemlig spesialist på dette og jeg har jo ei tann som ikke er akkurat velplassert. ( Kanskje flere og?)
Han var veldig ivrig på detet. Det ville ikke koste så verst og jeg skulle bli så mye penere etter 4 mnd behandling. Leppene mine skulle også bli mye penere. JA så vet jeg det!
Så nå skal dere se at gamlemor kommer hjem med tannregulering. Jeg har lovt å tenke over saken
Nok om det

Det som videre spant seg ut av denne samtalen var da jeg fortalte at jeg drev litt Health Promotion på skolen på Oljeberget. Da ville han være med!! Og det var seriøst  ment, ikke no annet. Han ville gjerne ha med seg tannlegestudentene sin slik at de kunne ha det som et praktisk studie. De hadde utstyr for å lære barna om tannbørsting, de hadde tannbørster og masse annet. Kanskje kan dette bli et kjempesamarbeid. Ikke vet jeg.
Men jeg lovte ta det med til videre diskusjon med rektor på skolen

For det andre  som gjorde  meg kjempeglad, var at rektor på jenteskolen her ringte meg  igå ettermiddag og ville jeg skulle komme. Snakk om fremgang i køen!!
Så imorgen tropper jeg opp på skolen kl 09.30 og har et møte med henne. DA regner jeg med at jeg kan være klar for "take off".. Jeg har over ei uke igjen her før jeg returnerer til Norge.
Så da blir neste uke en  spennende uke. Håper jeg

I går ettermiddag satte jeg meg ned sammen med familien som eier blokka der jeg bor. Mannen i huset snakker rimelig bra engelsk  og det hjelper masse  Først fikk jeg kaffe, så lagde de the og så var det litt frukt som gamlemor skrellet og delte i biter for meg. Til slutt kom sjokoladen frem også da. Synes ikke det passet seg å være helesøster akkurat da!
Det er et utrolig samlag de har i storfamilien. De skriker og prater i munnen på hverandre. Slik er jeg jo godt vant med, for det har slekta mi alltid gjort også. Så jeg kommer ikke til å bli bedre etter dette, kjære familie. Ungene får en liten klaps i hodet eller på kinnet  når de ikke gjør som forventet. Ellers koses de med og går fra fang til fang. Alltid er noen klar til å trøste de
Da bestemor sovnet etter å ha trillet sine bønneperler og mumlet sine ord, takket jeg for meg .

!! GODKJENT !!!

....Bla ..bla ..bla....  og til slutt:   "I accept it"
Akkurat da, de mest vidunderligste ord på jord.!!

Dere lurer kanskje på hvordan det går med helsesøstervirksomheten min, og jeg har iblant lurt litt på det sjøl også. Men igår kom altså telefonen jeg har ventet på. Etter å ha vært i kontakt med barneskolen her på Mount Olive ble vi bedt om å kontakte kommuneadministrasjonen for at de skulle få uttale seg  og godta denne virksomheten min. Jeg hadde levert en forespørsel og noen forslag til hvordan jeg tenkte jeg kunne bidra. Byråkratiet i Israel er vel som alle andre steder i verden-ikke det mest raskeste man kan tenke seg. Så når jeg fikk det såpass raskt må jeg være storfornøyd. Å ikke bare at jeg ble godkjent,men dama var utrolig hyggelig og i møtekommende og har nå invitert meg ned til hennes kontor for at jeg skal kunne presentere meg mere. 

 Ja her ser dere et par bilder fra rådhuset og

kommuneadministrasjonen i Jerusalem

Kan dere se det for dere at jeg troppet opp her

Jeg prøvde se for meg  at en fremmed etnisk troppet opp i kommunehelsetjenesten og spurte om jobb i Norge og hvordan han/hun ville bli møtt. Utrolig hva man kan lære både om seg selv og andre  ved sjøl å være etnisk fremmed. Kanskje vi nordmenn noen ganger også har noe å lære av andre. I alle fall har jeg det

Kommuneadministrasjonen i  Jerusalem er delt i kontorer for den vestlige delen av Jerusalem og kontorer for den østre delen av Jerusalem. De er like utformet og like fine rent inventarisk, men altså allerede her ser man at det er en  forskjell på hvem du er og hvor du bor.

Du sjekkes før du får slippe inn. Bomber, eller hva det nå er, er de redd for uansett.

Utenfor bygningen er det en stor flott plass som ofte brukes til ulike kulturelle arrangement. Den ligger vakkert til midt imot  den  mest sentrale delen av muren og  inngangen til gamlebyen: Jaffa Gate

OK så idag  er rektor på jenteskolen kontaktet igjen og jeg får vente i spenning til neste telefon.

Jeg har ingen problem med å få tiden til å gå. Idag er faktisk første dag jeg sitter i ro i leiligheten,mens Sigrid dro av sted til universitet. Hun er bare en helt fantastisk dame og uten henne hadde jeg nok vært ganske så lost

Enda en overraskelse

Oi her klarte jeg det igjen jo.

Skulle det være noe mere dere lurte på, så bare spør

En overraskelse ?

Ja hva dette er er jeg neimen ikke sikker på.

Enten er det en tom filmsnutt eller noe annet rart. Jeg driver nemlig på å prøve få dette til,
Kanskje har jeg klart det ?

The Daily Life

JA hvordan er nå det?
Hvis jeg skulle si noe om det slik jeg ser det herfra mitt hjørne, ville det bli slik:
Ungene går til skolen alle dager unntatt fredag og søndag. Jentene til sin jenteskole og guttene til sin gutteskole. De er pent kledd og rene. Sekkene henger på ryggen og de minste hopper og spretter som alle andre barn. Noen går i skoleuniform. Det er  småjentene. Jentene blir litt strengere oppdratt, så det er nok  en årsak til uniformen.  Barna er hyggelige og veloppdratte.Men det betyr ikke at de lar være, også her, å ringe på dørklokka  til naboen og springe unna så fort man kan. Og det hoies og skrikes. Mødrene roper  til ungene fra høye balkonger og vinduer og de roper over til naboen. Hva de roper for?. Ja de sier vel no slikt som: " Bra med deg. Jeg har feber. Kan jeg låne sukker? Har du hørt no nytt?". Jeg vet ikke. Innenfor huset rer man opp sofaen og sengene , for det soves i alle rom. Og det vaskes og sopes. De store jentene hjelper til med dette. Guttene kan løpe ærend opp til butikken.

 Etter en "stor observasjonsstudie" jeg har gjort, har jeg funnet ut flg om trappevask ute:
En stor bøtte vann med såpe kastes nedover trappen. Man lar den siste resten av vann bli helt over bilen, For den skal også vaskes. Så kostes det ovenfra og ned. Etterpå er det tid for malen. Da trodde jeg egentlig de var ferdig,men nei du. DA kom turen for  vaskekluten. Med hånd går man over alle tappetrinnene igjen og gnir på alle vanskelige flekker. Til slutt bruker man malen enda en gang. Noen som gjør det bedre eller?

Men bilen da. Den får nå en omgang med  våt vaskefille og ei ny bøtte vann og såpe. Etterpå tørkes den med oppvridd klut. Bilen skinner,men så var det en BMW også da.
Idag på ettermiddagen var det mye trappevask og husvask. Kvinner er antagelig like verden over. Det skal vaskes til helga.

Gata ble også rengjort idag. Søppel sopes bort og bæres bort i containeren. Det var også kvinnene og barna. Ute her ved blokken vår er de flinke til å holde rent. Det er ikke alltid slik alle steder,men familien her holder det stort sett rent og ryddig,selv om det ikke er norsk standard

Klær vaskes hver dag. Mye klær vaskes hele tiden. Det meste på 60 grader. Idag fikk t.o.m. dusjforhenget en omgang i vaskemaskinen på 60 grader. Ut kom det krøllete og rent og like brukbart.

Mennene er ute. De driver sine "bissnisser",små og store,  kjører taxi eller buss eller de har vaskejobb på sykehuset. Respsjonsvakt på hotellene eller sykehusene her er også å regne for en god jobb. Mange finner seg noen strøjobber og mange har ingen jobb. Det er vel en av  problemene her. Arbeidsplasser for menn.

 Noen jobber i politiet og andre kjører uten førekort. Det blir rett som det er en dårlig kombinasjon

Og så småkjefter man litt på hverandre. Både små og store. Å høre de snakke sammen når du ikke skjønner hva de sier, er pussig. Da hører man bare tonefallet som virkelig er høylydt og med lange sekvenser. De ramser opp og det høres ut som de gir hverandre inn,men de gjør nok ikke det. De har bare gode argumenter for hva de sankker om. Skal man forhandle med noen, lønner det ikke å gi seg . Det er utrolig å mye"nytt" som kan komme frem når man egentlig trodde man hadde en avtale. Eller det kan også være at de ikke setter alt inn på å bidra til at det blir best for "den andre"

Helligdag

Joda.
Fra i ettermiddag er det faktisk en aldri så liten helligdag og den kalles: TuB`Shvat, eller på den norske varianten: Trærnes nyttår.
Historien er lang men omtrent slik er den blitt meg fortalt:
Rundt 1880 vandret en ung kar som hette Jeshua Hankin rundt med sin sekk full av sølv. Han var kjent som en stor oppkjøper av land. Kjøpte ikke alltid billig eller klokt,men handlet tilsammen ca 60000 hektar land.
bl a det som kaltes Israelsdalen. Dette var som et sumpområde å betrakte og ble kjøpt dyrt og folk mente at Hankin hadde kjøpt "katta i sekken" aldeles denne gangen. Med spader begynte Hankins folk å grave for å få til drenering. Hva de da fant var gammelt dreneringssystem fra tidligere jødisk bosetting og de kunne bare skifte ut rørene.
I alle jødiske hjem fantes det en lite blå bøsse hvor man kan spare penger for å få kjøpe seg land og Theodor Hertzel kjempet i kongressen for å få opprettet et såkalt jødisk najonalfond. Endelig, 5 forsøk, i 1901 lykkes han.   Disse pengene som ble samlet inn var " folkets penger", altså tilhørte israelsk land. Dermed kunne de som kjøpte land kun betrakte det som en  leasing med varighet i 99 år. Og det skulle plantes trær. Norske regjering dengang støttet dette jødiske nasjonalfondet så her er det plantet trær av flere norske poltikere, bl a Håkon Lie og Trygve Bratli. Hadassaskogen like ved Hadassa sykehuset her er en velkjent skog fra denne tiden. Ialt skal ca 240 millinor trær være plantet ut ved hjelp av nasjonalforndet.

En spesiell historie fortelles om en eldre kvinne som kom med mange trær. Folk rundt tilbød seg å hjelpe henne,men hun takker hele tiden nei.  Hun vil absolutt gjøre dette alene og hun gråter. Det var varmt,hun  svette og ble trøtt, men holdt på. Til slutt ble hun ferdig og fortalte flg: " Nå har jeg plantet et tre for hver av de jøder som min far var med om å utrydde."

Og det er fortsatt mulig å plante. Frø samles opp og såes. Etter ca 4-14 dager prikles de. Under spesielt tilpassede oppvekstvilkår  "gror de frem" Så når "trærnes nyttår" skal feires, er de ferdige for utplanting. Det jødiske vanningssystemet er også vel kjent. Vann drypper kun på røttene slik at de får alt de trenger. Ugress og andre ufyselige vekster vokser ikke opp rundt, for de tørker ut.

Ja så imorgen lurer jeg på om jeg skal ut å plante meg et tre. Hadde vært litt moro da. Har egentlig en del annet program imorgen, så "time will tell"
Idag har jeg gjort lite eller intet. Kun vært hos frisøren og laget vafler, til stor glede for ungene i nabolaget og noen andre vi gikk på besøk til

Kedrondalen

Jeg har ombestemt meg. Det blir ikke sykling. Fra Oljeberget er det best å gå. I regnvær sklir jeg fort på de glatte brosteinene nedover forbi den jødiske gravlunden og ned til Kedrondalen. Det er liksom ikke å tenke på en gang å bruke sykkel. Det ville være galskap rett og slett. Så sykkelen får vente til jeg evt skal ut på noen lange sletter. Hvis slettene i det hele tatt finnes her da, for her går det opp og ned.Idag bestemte jeg meg for  en alenetur. Etter mye og mange inntrykk måtte tankene mine sorteres litt og da er det godt å baare vandre. Og her finner man alltid nye veier Idag ble det gjennom Kedrondalen. Kedrondalen er vel best kjent for sine store gamle graver. Det er tre spesielt store som synes godt. Dene ene påstås å være Kong Absolom sin. Når levde han mon tro?

Idag renoveres det i Kedrondalen . Her prøver man nå å få noe av områdene til å bli ryddet og satt i stand som et slags parkområde. Så her driver arbeidsfolk på for fullt. Området rundt Kedrondalen er en het politisk nøtt. Palestinerne har bygget på Israelsk jord sier den jødiske stemmen, og områdene har vært diskutert i de store politiske sammenkomstene sikkert flere enn en gang. 

Idag kom jeg på at jeg skulle telle trappetrinnene. Da jeg var kommet til hundre måtte jeg med dårlig hjerte og høy alder stoppe opp for å ta av meg ullgenseren ( og det er det ikke ofte jeg gjør i disse dagen). Jeg kom til trapp nr 157, men var da faktisk bare halveis opp mot Zionberget som ligger øverst i Gamlebyen. Men der sluttet trappene og der har jeg bymuren til høyre og Kedrondalen til venstre. Ved bymuren driver arkeologstudentene og graver frem store områder. Ruiner finnes jo over alt i bakkene her. Ned Kedrondalen på venstre side sier den palestinske stemmen at israelerne kaster jordmassene

Følger man veien videre oppover her passerer man "Møkkaporten"  Når jeg har passert toppen og så vidt begynner en ny nedoverbakke passerer jeg gravlunden hvor Oscar Schindler er gravlagt. 

Etter nedoverbakken er det en ny oppoverbakke og  og enda litt mere oppoverbakke. Da er jeg rett inn i King George Street, en stor gate som rett inn imot  sentrum. Lyst til å være med å gå tilbake til The Olive Mountain?

Dette er bare litt av det jeg har gjort idag. Begynte kl 08 med å følge ei palestinsk dame til CT. Hun hadde fått rekvisisjon av sin "fastlege", dro til sykehuset for undersøkelse, fikk med seg bildene på egen CD hjem og resultat skulle sendes til "fastlegen" om ca 1 uke.. Og her måtte hun vise sikkert resultat av at hun hadde negativ graviditets-test før de gjorde noen rtg. undersøkelse

Omtrent som det skulle vært i Norge

Kamelen

Har jeg virkelig glemt å vise frem min siste flamme. Her er`n da, og ikke si at vi ikke passer sammen!

En liten søt historie hører med. Når jeg gikk videre fra denne "gammer`n", for forholdet vårt gikk fort over styr,enda eieren var billionær, så jeg en annen enslig kamel stå der. Så jeg gikk bortil for å hilse på den også. Da kom en liten gutt fort springende og det tok ikke lang tid før han ba om noen penger. Slikt er jo alltid vanskelig,men jeg prøvde jo å si nei. Å gutten la ut om hvor sulten kamelen var,hvor lite gress det var og hvor fattig han var osv osv. Jeg prøvde forklare at det var mange som sa til meg slike ting for å få penger. Men til slutt sa jeg da for å være litt god liksom: " You are such a good boy" Svaret var flg : " and you are not a good lady!" Så vet vi det !

Sabbath

Planen ble endret.
Vi tok laang formiddag og tok oss tid til å drikke kaffe hos naboen i underetasjen her. Her er det en høflighetsgreie å ALLTID invitere den du møter inn til kaffe eller the. Vi hadde gått forbi dem mange ganger og sagt: " ikke idag,men senere en dag". Det er også helt ok. Familien her er virkelig storfamilie. Tanter, bestemor, mange barn, søskenbarn,onkler og jeg vet ikke hva. Her på Oljeberget er det store slekter som holder sammen og et problem  blir da at  slekt gifter seg med slekt. Derfor ser vi også en del utfall av dette.Flere er syke og handicappede, både mentalt og fysisk.
Damene går aldri ut alene. Det anses som ikke bra, Men de er utrolig flinke til å lage mat. Så vi headhuntet en dame og hun tok på seg å lage sabbatsmåltid til oss. Sabbatsmåltidet er noe alle spiser, både jøder og arabere Men  vi var bedt sammen med noen til et jødisk sabbatsmåltid.
Å hvilket fest det ble. En fest som vanskelig å beskrive riktig, men prøv å forestille deg:
Bordet dekket. Midt på bordet står to lysestaker, sabbatsbrødet(som er spesieltbakt for sabbaten) og et beger med vin. Ved ene enden sitter en jødisk kvinne. Hun tenner et lys og taler noe på hebraisk før hun tenner lys nr. to. Så bryter hun brødet og sender rundt og siden  sender hun vinbegeret.
Deretter er det tid for å spise den "ordentlige maten", sabbatsmåltiden. Idag var det poteter fylt med kjøttdeig, løk og diverse og en krydderblanding som bare må oppleves, ris og salat. Ingen vin til maten. Den er nå ryddet bort.
Og man spiser . Det er en frihet og begeistring og lite falsk besjedenhet. Når magen er virkelig full, stopper man ,ikke før  Kaffen er klar og et par kaker Praten går og så musikken og sangen da. det er gitar,trommer,tamburiner og shoffar (et stort israelisk horn) Dette tar ingen ende kan det virke som og her er ingen suset eller  beruset i hodet, men kanskje i hjertene. Og det er vel det jeg liker best.
 Det nest beste må være dette  at når det hele stopper sier den tyske huseieren : « Ikke rydd av bordet for det er ikke lov på sabbatten!» Dette var jo litt fleip,men også en viss sannhet. så vi tok med oss vært vårt, pluss litt til, ut på kjøkkenet før vi ruslet heimover
  Jeg storkoser meg, hvis noen lurer på akkurat det


På sabbatsdagen går vi til gudstjeneste i Christ Church.
Christ Church i Jerusalem er den eldste protestantiske kirken i Midtøsten. Den er kjent så langt tilbake som til rundt 1850 og idag brukt av flere. Dette er ingen kjedelig gudstjeneste,men kanskje det som virkelig er gudstjeneste i ordets rette forstand. Det som evt skulle minne om en norsk gudstjeneste,må være stolene.Selv om også de ikke er så ille da.
Barna vifter med sin fargerike silkebannere, sangen ledes av musikere med trommer, piano og trompet. og jeg som elsker trompet! Her er masse glede. Og når vi til slutt stod der sammen,nasjoner fra Russland,Tyskland, Israel, Norge, USA (kanskje enda flere, dette var bare de jeg visste)holdt hverandres hender og sang Fadervår var det en utrolig sterk følelse av «salig stund uten like» og det er vel ikke å forakte.

SHALOM SABBATH

"MANGE TÅ ØSS"

Ja slik kan det se ut nede ved Damaskusporten.

 Her går det et slags skille på hvem som hører til i den  østre delen av Jerusalem.

 Her går de egne arabiske bussene,her ser du det på kles-koden og på omgivelsene generelt.

Egentlig hadde jeg laget en hel liten film fra Damaskusporten,men jeg er ikke så god på å lage blogg at jeg klarte å få lastet den hit. Kanskje en annen gang?

Her er Mamilla Avenue hvor det enten har vært pyntet til jul eller noe annet.

Mamilla Avenue bærer noe amerikansk preg vel, både hva farger og butikker angår. og den er forsåvidt noe av den nyeste bebyggelsen rett ned for Jaffaporten. Her var alt mye ødelagt etter tidligere skyting.

Zionporten er ikke for den som er usikker på svingene,men hjelpen er alltid "rett rundt hjørnet"


Ja nå tror dere at jeg bare gå r" rundt og dasser" og ikke gjør noe annet, men da kan jeg bare si at det er ikke helt sant. Vi har vært rundt omkring på forskjellige steder og prøver  oss stadig frempå. Bl.a. ligger det faktisk en sykepleierhøgskole oppe på toppen her. Dit dro vi en dag og fikk presentert meg for et par lærere og rektor. De hadde god erfaring for norske voluntører og var ikke fremmed for det. Jeg fikk deres curruculum ( for dere uinviddde kan dere bare grunne videre på hva dette fine ordet betyr) og jeg lovte å sende min CV. Skal nok innom der en dag igjen og se hvordan vi kan holde kontakten. De var også interessert i om jeg kunne data. Jo jeg kan vel det?
Så har vi vært innom pikeskolen her på toppen. Her finnes både en gutteskole og en pikeskole. Tilsammen er det snakk om over tusen barn. De har ca. 40 i hver klasse. Går det tomt for noen skolebøker som elevene burde ha, har  ingen oversikt over hvem i så fall. Det betyr at de barna kanskje aldri får de skolebøkene.
Helsesøster kommer iblant og det hun rekker å få gjort, er å få satt vaksiner. Ellers rekker hun ikke særlig mere.
Akkurat nå hadde det startet opp en tannlege der på pikeskolen . Tannlegen skulle forsøke behandle tennene. Det får de visst gratis her opp til en alder på 7-8år  tror jeg . Siden må de betale.
MEN: Tennene er jo nesten borte på ungene før de blir så gamle!!! Det er  faktisk tragisk å se!
SÅ tannleger og tannpleiere, kom igjen!

The Assistent Superviser som vi møtte var veldig interessert i mitt bidrag, .men vi måtte ta en prat med adm i kommhelsetjenesten.Hun hadde flere forslag til hva de trengte hjelp til for å lære barne om egen helse og div. Så det blir nå neste steg
Så har vi sjekket litt rundt om lån  av et sted å være for å samle kvinnene. I tillegg må vi da også ha en tolk. Det har blitt noen telefoner,og flere blir det nok. Men vi gir oss ikke og  håper og regner med at det kan bli aktuelt. Her skal vi drikke kaffe og the og gi veiledning i det som kvinnene selv skulle ønske, er ideeen.
Er ikke den ideen god?

SÅ har vi vært på besøk hos et par familier. Her er mange ulike behov og ikke alltid helt enkelt å forstå utfra trygge norske helsesystemer. Helseforsikring kan kjøpes her fra ca 3-400 shekel pr.mnd, litt ettersom hvor stor familen er. Det kan for noen være penger de ikke har, eller ikke prioroterer. Hvis en av familien i tillegg er fra "the West Bank" kan ikke den forsikres i det hele tatt. For dem gjelder ingen  slike israelske forsikringer.  Ellers ligger det et bra stort sykehus her.  I tillegg til  dettte, drives et sykehus til her av en organisasjon. Det er lett å få time hos lege. Ingen lange ventelister og sykehusene har akuttmottak også

Så har vi vært på besøk i et ortodoks kloster. De har bl. a kontakt med familier  i Rammhalla.

Derfor , her får dere bare henge med videre. Det kommer mere

psst. Vet dere på hvilken måte halvmånen viser seg på himmelen her jeg sitter nå. Gjett? Jeg koser meg med den hver kveld før jeg drar ned persiennene.Og småler

Hvem er ....?

Sigrid er en fantastisk dame,høy,lys og ingen A4 format. Flott! Hun kom flyttende fra Sverige til Israel for ca 3 år siden Hun snakker engelsk, tysk, russisk og ekte telemarking. Det er ikke nok for den dama. Ved siden av at hun nå studerer en master i Islam and the Middle Eastern History, tar hun også arabiaks og hebraisk

Hun smiler,hilser,bukker,shaker-hands til mange og skravler med den hun ønsker. Dette skaper kontakter og venner . Hun er organisert, har oversikt. og lever enkelt. Å være til hjelp for andre er den største selvfølgelighet i hennes verden. Da spørres det ikke om hvem du er men hva du skulle trenge. Vidunderlig med slike folk .

Leiligheten ligger på toppen på en av de arabiske blokkene. Her bygges det oppover i høyden alt etter behov. Stopper pengene, stopper byggingen .Eller at man leier ut . Mange har det vanskelig her blant disse ca 20000 innbyggerne. De har de samme rettighetene som enhver i den jødiske befolkningen,men det kan hjelpe lite hvis man mangler jobb og penger. Ikke alltid like lett hverken å forstå eller leve i.

Her er litt av utsikten.

og her er litt mere utsikt

Tar med dette til slutt da

BETLEHEM

Betlehem er vel byen som for de fleste forbindes med julevangeliet og hyrdene på marken. Mye siden den gang er selvsagt endret: bla er Betlehem idag en del av det palestinske området. Fødselskirken er en stor severdighet her og gjør at grenseovergangen ikke er særlig trøblete. Hit kommer de fra øst og vest og de kommer fra syd og nord. Turistbussene kommer og går de også. Inngangen til Fødselskirken er liten og lav,men inni er kirken enorm og med det utroligste av glitter og stas, i alle fall for en enkel eidskoging. Jeg har vært her tidligere, så idag gikk jeg ikke inn. Jeg stod "bare" utenfor idag sammen med en gruppe I denne gruppen var det en mann som var utrolig flink på babytrompet. Dessuten hadde han kledd på seg rød genser,grønt skjerf, rød ryggsekk og nisselue. Hans erfaring var at det skapte oppmerksomhet og det var det ingen tvil om, Men det var jo ganske så spesielt og stå der ute å synge kjente julesanger,men denne gangen på engelsk og under helt andre omstendigheter
Enda mere spesielt var det hvordan vi kom oss til Betlehem idag. Vi hadde fått høre at det var en kvinnekonferanse på gang i Jerusalem. Vi fant fram til den igår kveld . Deltagerne på denne konferansen hadde på sitt program at de skulle til Betlehem idag.De hadde faktisk ledig et par plasser i bussen og vi fikk lov til å være med dem . Ikke bare skulle de til Betlehem,men de skulle også innom en palestinsk flyktningeleir. Jeg var jo kjempespent på å få komme dit og så for meg noe helt annet enn det virkelig er. Flyktningeleiren er under UN`s beskyttelse og folkene har bodd der i opptil flere generasjoner. De bor i store blokker og her er skoler,butikker,helsevesen og de nødvendige facilitetene. Området er selvsagt ikke av høy standard og ungene var kjempelykkelige for å få noen mynter som ble gitt bort. Ryktet om turistene og småmyntene gikk også fort iblant dem. De unge ville gjerne studere til lege eller ingeniør og det var status og gå med skoleboka i handa. Utenfor sto et par tre israeliske vakter med geværene sine og innenfor hang noen bannere både over veien og på husene. Et av bannerene skulle visstnok være et slags gledesbanner for at en fange hadde blitt frigitt hvis vi forstod det rett da. Dere har vel  en mistanke om at det ikke er jeg som er den språkmektige. Hvem er det da?  Jeg skal snart be den damen presentere seg sjøl

BRRR

 Ja for det er ingen varmebølge i Jerusalem i januar. Ikke i februar heller sies det. Dette er vintermånedene i Israel. SÅ vet jeg det da, og er kjempelykkelig for alle tre ulltrøyene jeg tok med meg. Hvor har jeg forresten lagt superundertøyet mitt jeg kjøpte i sommer? Det skulle jeg også ha pakket med meg, det var jo derfor jeg kjøpte det! Men det har vært borte av tankene mine helt til nå. Merkelig!?. Ja jeg har ankommet Oljeberget og installert meg i leiligheten til Sigrid,  dagen før hum kom tilbake fra juleferie i Norge. Her er stor gjestfrihet og mye spennende som skjer. Som feks når Sigrid sender en sms og sier at hun har trøbbel på flyplassen fordi hun ikke har returbillett. Et øyeblikk med det samme ser jeg liksom  for meg flg: Jaha, jeg er her ,men hit kommer ikke Sigrid! Her må jeg ordne opp for meg sjøl. Jo det skulle tatt seg ut. Men det "årner sæ." Sigrid fikk en innskytelse å snakke litt russisk i kontrollen og passet stemples umiddelbart da kontrolløren var russisktalende. Så  metodene kan være vekslende og nødvendige.

Og så regner det litt og som det blåser!!
Til tross for at vi har en leilighet i det arabiske strøket vaier et stort israelisk flagg i vinden på toppen av en av blokkene. De leilighetene ble engang solgt til noen jødiske, Et salg som verken var problemfritt eller populært . Men salg er salg selv om ikke alle er enige med hverken kjøper eler selger, og  det har ikke blitt endret. Her bor også noen kinesere og flere andre nasjonaliteter. Og jeg passer vel inn denne  gode blandingen

Og så fryser jeg litt...
I alle fall innendørs, for der er det kaldest virker det som.Da hjelper det å gå en tur ut og prøve seg i de bratte bakkene. Ja  for her er det virkelig bratt. Når vi tok taxi heim fra byen i går kveld (fullastappet av forskjellige damer) var det bare så vidt taxien klarte komme seg opp. Asfalten er "jette-glatt" særlig når det regner, og han tok nok noen lag av dekkene sine ved ¨å spole seg opp hit.Så når han først kom frem, tok han noen kroner ekstra også. Men det var vel greit å gi han? Han hadde dessuten kjørt
en liten runde ekstar med ei dame.

Fryser jeg?
Det blir bedre og bedre etter hvert som jeg venner meg til det og under tre tepper, et pledd og en slags pysjamas sover jeg utrolig godt .Som vanlig. Det er  bare en av mine store gode egenskaper...!?

Yad Vashem

Har jeg ikke blitt god på hebraisk? Vel, Yad Vashem er det nok mange som kan uttale og vet hva det er. Hvis ikke du vet det, kan jeg fortelle at det er et utrolig flott museum oppe på Hertzel Mountain i Jerusalem.
Musemet er kanskje for oss europeere bedre kjent som "Holicoast-museet". Arkitektonisk er det et spesielt bygg. Det er bygd som en trekant hvor du inne i museet vandrer fra ene til andre siden samtidig som du går litt i motbakke. Men du går fra det mørke mot et stort glassvindu som dekker hele endeveggen. Der kommer du ut på en altan med utsikt ut over Jerusalem. Når jeg stod der i mørket i går kveld  trengte jeg noen minutter for å vende tilbake til hverdagen. Å gå i dette museet må etterlate noen spor i ditt indre. En historie som sikkert kunne blitt fortalt på flere måter,men som i dette museest fortelles med den  jødiske stemmen  Helt på starten når du går inn i museet kan de lese et av mange visdomsord som er sagt gjennom tidene. Igår festet jeg meg spesielt ved det og bar det med meg gjennom besøket. Det er slik:
 " A country is not what it does, but what it tolerates"

For meg som et etterkrigsbarn har jeg kun historien å stole på. Men klart når jeg går der og ser sporene og leser historien, drar jeg noen paralleller til min egen tid.  Når jeg forstår at en manns makt, sammen med noen slags politsk-økonomiske tilfedigheter kan gis slike følger, blir det enda mer viktig for meg å vite hvilke krefter som står bak makten. Når jeg leser om "The Euthanisian Program" som ble gjennomført i denne tiden og som har store likheter med hva vi i Norge nå vektlegger som " nødvendig-å-tenke-igjennom-for-å-ta-den-rette-belutningen" blir jeg enda mer betenkt enn tidligere. Når jeg leser hva som ble gjort for å bevare og utvikle "den rene Ariske rase"  ser jeg igjen paralleller til Norge som synes det er viktig at man" ikke skal belastes" med feks  handicappede barn og andre "normalt-avvikende, hva gjør jeg da? Når jeg leser at mennesker kan handle nærmest dyrisk og ureflektert ovenfor et annet menneske for å bidra til sin egen comfort og ære eller egen frykt, hvem er jeg da? Når mennesker i full-lastede båter ble sendt fra havn til havn uten vann og mat og ingen ville ta imot de i frykt for å handle politisk ukorrekt hva handler det om for meg som demokratisk nordmann? Har vi ikke selv vært der en gang på vei til Amerika?  Har vi allerede glemt eller er det baare greit å glemme det? Hvorfor vil ikke vi lenger dele våre goder med de som skulle trenge det?  Men det må være lov å spørre, selv om man kanskje aldri vil få de helt gode svarene. Heldigvis da, så forteller også historien  gode ting. Mange satte livet til for å hjelpe,redde og berge, Men samtidig forteller ofte historien at historien lett kommer igjen,men da i litt annen ytre drakt og med litt andre uttrykk.Uff ja,
Ok før jeg forlater dette litt alvorlig, skal jeg legge til baaare litt til mere alvorlig.
For før du forlater Hertzel Mountain and Yad Vashem må du bare gå innom  "The Children`s Memorial".Her lyser det kun 5 stearinlys(du leser rett!)i et stummende mørkt stort rom. Så mørkt at vi må holde oss fast i et rekkverk når vi går for å klare finne veien. Likevel ser det ut som om du går under en stjerneklar og lys himmel. Dette fordi  det er satt opp  mange speil som reflekterer disse fem lysene. Alt dette skal  symbolisere alle de tusen barna som døde under holicoast.

Ja dette var noe av gårsdagen min. Dette besøket hadde jeg gjort før, men jeg hadde bestemt meg for å gjenta det alene denne gangen. Nettopp for å få en plattform for å være her, samtidig som jeg skal utfordres på min egen holdning til at vi alle er skapt i Guds bilde.  Livet er spennende oh yes!!!

SHALOM

Ikke til å tro, Igjen er jeg her i denne vakre byen Jerusalem. Igjen er jeg tilbake på Bet Norwegia.Denne gangen skal jeg ikke vaske en eneste do eller dusj. Jeg skal bare sove en natt eller kanskje blir det to før jeg flytter meg opp til Oljeberget
 Turen gikk bra den,men det er ganske tålmodighets-trening å gå igjennom alle sjekkene og alle spørsmålene om  hva og hvem og hvordan jeg skal i Israel. Litt morsomt da, når de spør meg om navnene, når jeg sier jeg skal besøke venner. Det er jo ikke alle norske navn som er lette å forstå el huske. Så innimellom klarer ikke jeg engang helt å repetere dem eller uttale dem riktig, langt mindre sikkerhetskontrollen. Her går det ikke på Olsen, Hansen el Persen kan jeg fortelle. Det finnes da mere stødige norske navn, både på bokmål og nynorsk.  Og jeg slipper da igjennom.
Å fly innover mot Tel Aviv og Ben Gurion International Airport i mørke må bare oppleves. Når svart hav og svart himmel  blir brutt av mektige,  nærmest gullaktige, lys føles det som om du er i "Tusen og en natt". Tel Aviv er byen en gjerne drar til når en vil "enjoy the nightlife" som reklamen sier. Mange ungdommer blir fristet av dette nattlivet, på godt og vondt. Her finnes det meste,men for gamle damer som meg  tror jeg ikke det vil bli særlig "sykkze"

Se her hva jeg reiste i fra.

Men det er også noe jeg har reist til da

Og det skal du få se mye av hvis du følger meg videre.

  Jeg har ikke helt bestemt meg for morgendagen enda Det skal jeg sove på nå

Tio / elva

Hilde og jeg hadde bestemt oss at vi skulle feire nyttårsskiftet i Uppsala  og jeg gledet meg til:
A)  være noen dager sammen med Hilde og B)  reise til Uppsala
Dessuten hadde jeg lovt bort heimen til ungdommene
Midt i romjula ringer Hilde som var blitt skikkelig forkjølet og som hun selv sier : baare ville diskutere om vi skulle droppe hele turen. Ingen tvil om at hun var sjuk. Det hørtes,men timingen var dårlig. Jeg kjente at "noe"  bante seg vei inneni meg. Det hadde antageligvis en rot i den svarteste delen av  blindtarmen min og en rot i den litt lysere,men bitre galleblæra, steg raskt opp mot overflate og kom ut omtrent slik: "OK Men jeg kommer til å reise allikevel jeg." Hilde har i ettertid definert dette "noe" som en tydelig og klar og  meget beluttsom venninne! Utrolig raust sagt
Morgenen etter var jeg absolutt ikke verken tydelig, klar eller besluttsom lenger. Ringer derfor Hilde og prøver nye taktikker. Utrolig hva som hender, men plutselig er det Hilde som er blitt tydelig,klar og beluttsom. Som dere skjønner : Vi kom oss av gårde onsdagen i 20 minus og bilen full av varme ekstraklær og nødproviant. Vi fikk utrolige flotte dager sammen med andre nordmenn og svensker.

 1. januar 2011 drar vi oss heimover . Ved Karlstad ringer jeg hjem til ungdommene og lurer på om det finnes noe mat som vi kan få om et par timer "Kommer du heim nå, mor? Vi trodde det var imorgen vi" Ja slikt kan skje når 1.nyttårsdag i noens hjerner er plottet inn på at det søndag og i andres hjerner plottet inn på at det er lørdag.  OK vi finner oss noe mat ute vi, trodde vi. Men 1.nyttårsdag er alt stengt, også i Sverige. Så vi endte hjem og spiste brødskive på fjøla.Jeg skjønte fort at min ide om å sove på en madrass var lite aktuelt. Alle senger og rom var lånt bort til de som hadde plottet inn at 1.nyttårsdag var på søndag. Ja hva gjør man da? Jo, ringer gode venner. Dermed endte jeg denne nyttårsfeiringen på et trivelig og hyggelig hotell på Tobøl. Det ligger helt nære allfarsveien og kan absolutt anbefales! TAKK Jorunn og Bjørn.! 

Var det noen som sa : GODT NYTT ÅR!





Er det  forresten noen som lurer på om jeg er ferdig med pakkinga? Da er svaret: nei, men flyet mitt letter fra Gardemoen tirsdag kl. 09:55 og jeg har tenkt å rekke det!