Mørket har igjen senket seg over vakre Jerusalem .
Elisabeth pakker kofferten.
På the Mount of Olive stinker det i dag etter at politiet har vært her med sin tåregassbomber og kloakkvatn som de spruter utover husene og gatene
.....og steinkastingen vil kanskje aldri opphøre...
Lærerne på skolen i dag streiker og har gått til skoleadminstrasjon for å klage over forholdene og ungene gleder seg over en fridag eller to
Det kjentes alltid som om jeg ikke helt hva som er godt og hva som er trist. Selvsagt, det skal bli godt å komme hjem nå, møte familie og venner som jeg kjenner savnet etter. Komme hjem til "normaliteten" igjen kjennes litt mixed, men å forlate folket her på the Mount of Olive kjentes veldig trist denne gangen.
Jeg er fri, har muligheten til å gjøre mine egne valg og se fremover. Ingen ting hindrer meg.
De folkene som jeg reiser ifra har lite eller ingen valgmuligheter. og hvilken fremtid vil de ha?
Det hele kjentes såå urimelig, men minner meg også på hvor heldig jeg er.
Midt i all denne urolige elendigheten her, så må vi aldri glemme hvor mye utrolig vakkert det er her, både av arkitektur, flora og kultur..
og ikke minst..
mange vakre flotte mennesker med masse mot og humør. Mange har gjort sterke inntrykk som jeg kanskje for alltid vil bære med meg
For mange tusen år siden gikk noen vise menn gjennom landskapet her . De fulgte en ledestjerne som aldri var blitt funnet tidligere. Dette førte dem til en stall eller lignende og et nyfødt barn i Betlehem.
Lite visste de om at dette barnet skulle bli en ledestjerne for mange
Han, Jesus, er blitt min ledestjerne....
og du verden hvordan det har beriket mitt liv og gitt livet mitt innhold
Takk til dere alle som gidder følge med meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar