TO BYER OG TO VERDENER

Natanya og Jerusalem er det jeg snakker om.
Begge byene er vakre og flotte. Begge har tatt plass i mitt hjerte.  Begge  har sjarme, men på hver sine måter.
Derfor får jeg aldri bestemt meg for hvem jeg skal like best, men egentlig behøver jeg ikke velge en av dem. Jeg har plass til dem begge de, og jeg trenger dem begge to.

Derfor, søndag morgen dro jeg fra uro, overvåking og  religiøst mylder i Jerusalem til Natanya. Der er det som om  å komme til en edens hage. Middelhavets  brus og bølgeskvulp er nesten det eneste støyet du kan høre, og det kan man jo  heller ikke kalle støy. Det er som musikk og vugger deg inn i en behagelig avslappende stemning, og den lille  trafikkstøyen rundt hovedgatene, blir ikke det som tar oppmerksomheten din.

Her skulle jeg treffe  danske Karen Margrethe som jobber som volontør på en institusjon.
Her skulle vi nyte lange fridager på stranda og være late og dovne turister  kun iført bikini og solkrem...
Trodde vi.
Her skulle møtes tidlig morgen, for her skulle ikke et minutt bli kastet bort...
Trodde vi.
Men maks uflaks kan man komme ut for, selv om man ikke tror det.
Så der
satt vi i
torden-
vær
og regn-
skurer
med vinden susende
rundt ørene.. og bikinien?

Nei den kom aldri fram fra sekken.


Men nordmannen på tur blir aldri sur.

Ei heller dansken. Så vi tok ut alt fra "reservesekken" vår og kledde oss fornuftig etter været og vinden
For til stranden hadde vi kommet og på stranden skulle vi bli.!
og slik ble det.... både den ene dagen og den andre dagen










Helt ærlig. Jeg var litt glad, rent værmessig, da jeg satte meg på bussen  tilbake til Jerusalem.
Gleden varte ikke veldig lenge, for i Jerusalem var det enda kaldere og sandaler og kortbukse måtte byttes fort til langbukse, tjukke sko og dobbeljakka.
... og når jeg vel hjemme dro dyna over hodet for å sove, frøs jeg fortsatt