Mitt fjerde opphold i Israel dette året er kommet til sin ende. Et opphold som har vært annerledes enn de andre. Nye venner, gamle venner. Nye utfordringer, og samme utfordringer, men som ser litt annerledes ut enn forrige gang Skal tilbake.? Eller skal ikke tilbake? Kommer det til nytte?. Kommer det ikke til nytte? osv osv.
Jeg kjenner meg såå priviligert, såå rik og såå takknemlig for å kunne bidra bittebittelitt. Fra mitt hjerte stiger en takk opp til min Gud, han som elsker. For den vanlige muslimer er det å forholde seg til en gud som de bare frykter for. Det er vel den største forskjellen på oss.
Tenk om en gang The mount of Olive vil være fri for søppel og skitt, at ungene hadde de fineste tenner i verden og at jentene kunne få frihet for egne valg. Ja hvem vet. Alene kan man ikke redde verden. Men alle kan bidra litt.
Jeg skuer videre inn i fremtiden,med og uten bikini
og sier:
"Når bekymringene mine blir mange i mitt indre, da blir Din trøst til glede for min sjel"
Takk til dere alle som har giddet å følge meg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar