Pubertetsdagen opprant endelig

.. og vi hadde forberedt oss godt, trodde vi. Men her kan man visst aldri ha forberedt seg godt nok. Alltid overraskelser.også idag. Vi møtte på skolen kl. 08.00 en hel halvtime før vi skulle starte pubertetsopplegget vårt. Og alt var i orden sa de. Jaha. Men hvor var kabelen som skulle connecte min laptop og prosjektoren ? Å skulle vi ha det og? Ja det skulle vi jo. Full fart i alle retninger og ulike sammenkoblinger skulle prøves enda jeg sa: "Det er ikke den". Hun som skal hjelpe oss  gir  nærmest opp til slutt og sier så fint: "Jeg skulle visst gjort dette igår".Vi nikker og smiler og tror hun har fattet pointet. Da kommer det like uventet: "Hvorfor sa dere ikke det til meg?" Ikke til forkleinelse for noen ,men slik har vi det innimellom. En mann blir ringt etter. Han kunne ikke komme før om en times tid. Sigrid hiver seg rundt og sier: "Jeg tar taxi til byen og kjøper en. Ellers går alt dette i vasken" og det gjør hun. Men like uventet dukker mannen opp etter en halvtimes tid. Han har med seg kabel.rigger opp, og vips, er alt i orden. Sigrid får beskjed om å snu og før hun har rukket tilbake til skolen, er jeg og Annie tolk i full gang. 100 jenter i 10 klasse,lytter og er konsentrete, stiller spørsmål under veis, mens en eller annen lærer skriker til iblant. Jeg skravler ivei på en eller annen slags engelsk og Annie tolk henger med. Det var rett og slett moro. Etter en og en halv times forelesing, skal klassen deles i tre grupper og vi skal ha gruppearbeid. Hver gruppe blir igjen delt i tre og får hver sin gruppeoppgave.Når de har løst den, skal de ha sitt fremlegg, og det har de ikke noe problemer  med å gjennomføre. Her er man sjelden beskjeden i så måte

 De første var en supergruppe. Jobbet og var topp konsentrerte. Den andre gruppa ble nærmest et mareritt. Støynivået var sååååå høyt at jeg hørte ikke min egen stemme. Det verste var vel at læreren som skulle være med oss, skreik enda høyere. AT det går an
 Vi kom nesten ikke i gang  Før alle strøk på dør. Da var skoledagen over og selvsagt ville da  ingen være igjen på skolen. Pga forskyvelsen av hele opplegget har vi da hatt siste gruppe idag og de var sånn midt på treet når det gjaldt arbeidsro. Her er en kultur for skriking. Alle er enormt høyrøstet og ingen venter på tur. Det er et utrolig  kakkleri

Men nå er det gjennomført. Målet er nådd.
Summen av dette synes jeg har vært bra. Det har vært mange spennende spørsmål de har stilt og spør de, skal de også ha det rette svaret er min mening. Selv om jeg gjør det best mulig for  å ta hensyn til det muslimske tankesettet







Det er både skummelt og spennende å bli tatt bilde av. De er 15-16 år og som tenåringer flest. Den store forskjellen er vel bare at i en klasse som dette, er faktisk noen gifteklare. De er allerede "bestilt"

Men dansegruppa på skolen idag kansellerte rektor. Det skulle være straff for at de hadde vist dårlig disiplin. Ja slik er det her, makta rår.
Men  er det no rart at jentene skriker. Det gjør lærerne . Det gjør familien hjemme. Det gjør man på bussen, i taxien, i butikken. Jeg vet aldri om de er fly forbanna eller ikke. Jeg velger å tro det siste. Den som skriker høyest, er antagelig den som oppfattes som sterkest