og da snakker jeg ikke om en fistel i medisinsk forstand, men om å "gå i fistel" rent tonemessig.
For makan!
Det begynte på skolebussen i dag
Sekretæren på skolen har som oppgave å rope opp alle navnene på studentene hver morgen. Men hvis dere kan forestille dere denne seansen, så skjønner dere sikkert at det er duket for bråk når en full buss med unger hver dag skal gå gjennom dette. Noen svarer, noen ikke og alle skravler. Sekretæren bruker mikrofon for sikkerhets skyld. Regner med at dere kanskje har erfart hvordan det låter når man er litt høyrøstet og bruker mikrofon...det skjærer i både ører og alle andre steder.
Det hele endte i dag med at sekretæren fikk lite respons og det siste hun forsøkte var da "fistelvarianten" med mikrofon!!!!! Jeg holdt på å dø, tror jeg. Når vi spurte henne etterpå om hvorfor dette oppropet var nødvendig forteller hun at foreldrene ofte kan ringe til skolen for å sjekke at ungen deres virkelig er med bussen. Full kontroll må til.... særlig for disse jentene
Så skulle vi ha undervisning i to klasser om temaet tenåring, og i dag var det ingen stor suksess.
Det var store klasser med ca 40 studenter i hver...og de skriker og snakker i munnen på hverandre ..og høyere og høyere og flere og flereNår det til sist ender med at en lærer kommer inn, slår i bordet og skriker enda litt høyere, har jeg lyst å holde for ørene. Etter et par minutters skriking fra lærer blir det stille. Veldig stille. Da går læreren og syns hun har gjort sitt og etter et par minutter er fistelnivået nådd igjen.
Så i dag var det vanskelig å få oppmerksomhet.
I den ene klassen var det også to skikkelige pøbeljenter som ødela for alle. De ville "bare " snakke om frihet for Palestina og jeg ble utfordret på om jeg elsket Palestina og om jeg elsket Israel. Når jeg svarte at jeg elsket begge landene og i tillegg til mitt eget land og alle andre land ble de litt sjokkert. De trodde nok ikke det gikk an. . HAT HAT HAT. ..og det er det alt for mye av her ..og det blir jeg lei meg, veldig lei meg for
Det hele endte med at vi tok med oss disse to jentene til rektor og rektor var virkelig fin med de. Hun snakket rolig og vennlig irettesettende med de og jeg så at de tok det til seg. Uten et eneste ord til gjengjeld. Det endte med "sorry sorry" og langt utpå dagen kom den ene av jentene igjen til meg å sa:" Sorry, I Love you"
Så får vi håpe at " noe har gått inn i dag også da..og jeg er i alle fall glad for at jeg har lært meg andre ting enn å hate
..og så er jeg veldig glad for tre fridager som ligger foran meg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar