SAMTALE UNDER KVINNEMØTET

Ja i dag var det igjen duket for kvinnemøte. Vi lurte fælt på om det kom noen i dag for i dag er et også en eller annen  arabisk helligdag og barna har fri fra skolen.

                                                                        Men rommet var pyntet og spa  avdelingen åpnet.

 Litt etter litt dukket de opp disse gode kvinnene, godt tildekket, men skravla høres lang lei.

I dag skulle temaet litt være om stress og hva det kan gjøre med helsa vår. Det er for dem, som mange andre, viktig å holde maska og de mest taleføre gir tilkjenne at de ikke har så mye bekymringer.
Men,etter et par tre kaffekopper er det ei som forteller hvor vanskelig hun har det.
DA blir de andre stille. For oss "blekansikter" var dette spesielt å høre at noen letter på lokket sammen med oss. DA er de trygge og det er et godt signal.



Mens spaavdelingen hadde fullt belegg
ble jeg og tolken sittende å prate med ei ung kvinne på 34 år.  Hun har fem barn, hvorav den ene har en nokså stor hjerneskade etter sykdom. Hun vil vise meg noen utslett hun har og vi går litt for oss sjøl. Jeg ser hun har utslett men jeg merker også hun har merker etter harde grep.  Jeg kjenner det gjør vondt å være vitne til  slikt.

Tilbake igjen ved bordet snakker vi også med ei ung jente på 16 år. Historien hennes er slik:
Far har bedt henne droppe ut av skolen. Ingen vits iflg ham å gå der, selv om hun gjerne ville fortsette.  Når jeg spør henne om hvilke drømmer hun har for fremtiden ser hun bare tomt utover, trekker på skuldrene og sier at; ingen, alt er bare som en tomhet . Så viser hun frem arr på begge håndledd og forteller om forsøk på å avslutte. Umulig å være følelsesløs i et slikt øyeblikk og jeg tror det var  enda verre for tolken min. Så forteller den 34 årige kvinnen om hvor  prisgitt de til en hver tid er mannen, og litt forsiktig  og lavmælt hvordan hun sjøl har det. Mannens ord kan ikke sies imot.

Egentlig visste jeg dette, men når kvinnene sjøl forteller det er det annerledes enn når andre "rapporterer".
Det korteste verset i Bibelen er :" Jesus gråt" Er det da rart at andre har behov for å gråte når vi opplever hvordan enkelte lever under press pga religion eller kultur. Da er det også godt å tenke på at Jesus var en som så mange ganger løftet kvinnene frem og viste oss et eksempel på verdighet og rettferdighet
Men jamen er disse kvinnene sterke og flotte også. De bør løftes frem som helter




ELISABETH PÅ NORSK OG ARABISK