Her en dag ble vi invitert til huseieren her for middag.,dvs til mor til huseieren.
De bor i en leilighet ved siden av Sigrid og er egentlig den leiligheten Sigrid skulle hatt. Det som hendte er "en ulovlig arabisk bosetting" som Sigrid kaller det, for plutselig hadde de bare flyttet inn dit rett før henne. Slik er det ofte her. Men etter en del diskusjon (slik er det også ofte her!!!) ordnet huseieren så Sigrid fikk egentlig en mye bedre boplass en hun først hadde bestilt
Han snakker godt engelsk etter å ha vært både gift og bosatt i USA og er tilsynelatende en litt utradisjonell arabisk mann. Så praten gikk lett og latteren satt løst. Han snakket om hvor fint han hadde hatt det i USA inntil kona fikk første barnet. Inntil da hadde hun vært både flink og imøtekommende på både ditt og på datt. Når første barnet kom, ble det brått slutt ifølge han, og han fikk ikke alle ting som han ønsket seg lenger. Jeg vågde da spranget å si at det var vel ganske naturlig fordi et lite barn kan kreve både mye tid og stell og mor kan være svært sliten. Han hørte liksom ikke på det og fortalt like fornøyd at det var muligheter for flere nye koner. I flg islam har menn lov til å ha fire koner fikk vi vite. Jeg ble enda litt modigere fordi jeg blir jo litt ergerlig av slikt.
Dessuten hadde jeg på formiddagen vært på skolen og snakket med jentene om forlovelse og ekteskap. Så jeg hev meg frempå igjen og fortalte litt hva de hadde sagt og at jeg hadde en følelse av at dette slett ikke var hverken likeverdighet eller rettferdighet. DA smilte han litt og svarte at jamen det var jo likeverdighet og rettferdighet. Det var jo bare det at kvinnene var mannens eiendom og da kunne det" noen ganger " bli litt forskjellig.
Så der og da ga jeg opp hele samtalen, mens han videre fortalte med stjerner i øynene om vakre kvinner han hadde møtt . Vi måtte jo le alle sammen til slutt. Han var egentlig veldig hyggelig
Men som jeg vel egentlig visste : Her er det mennene som rår
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar