Virkelig imponerende

Mandag hadde vi gjort avtale med  en institusjon som vi ikke var helt sikre på hva var. PÅ visittkortet stod det "people with special needs". Man blir enda mere  stussende  når man står utenfor en dør og skjønner at her er det liksom. Det så ikke spesielt positivt ut, men en hyggelig gutt tar imot oss og inviterere oss videre inn i herligheten. Gutten var flink,men vi så at han hadde et  handicap Og vi ble satt på vent inntil sjefen sjøl kommer. Og det var en energisk mann med stort hjerte for handicappede barn. Mye pga giftemål med slektninger blir mange barn født med både fysiske og psykiske handicap. og han kunne fortelle at sist år hadde de hatt ca 13-1400 pasientr innom. Mange var nok gjengangere Her tok de imot for avlasting. Brukerne var opptil 21 år og hadde til dels store utfordringer medisinsksom feks Sondemating ,PEG medisinhåndtering ol. De kunne være der fra et døgn til 2-3 uker, alt etter behov.
Alltid er det slik når vi er et sted  at de ringer etter både hr Ditt og fru Datt. Slik nå også, og en ny mann kommer ruslende inn og blir presentert som far til en gutt med handicap. Han drev et dagsenter et annet sted på OLjeberget og ville gjerne ha oss med dit. Disse to herrene samarbeidet veldig godt og her var det også brukermedvirkning . Alle foreldrene til de handicappede var aktive med i mange avgjørelser.
Så av sted bar det igjen, og det var vel nå vi ble virkelig imponerte. Vi kom til et stort flott hus med en beliggenhet som enhver kunne misunne. Hele grunnetasjen var innredet til dagsenter for hadicappede. Det var åpent fra 15-kl 18 hver dag , de hadde plass til 12 stk. og her var det 15 ansatte. Altså mere enn en pr bruker. De ansatte var spesiallærere innen musikk og innen tegning, de var utdannende for å bistå blinde og døve og de var fysioterapeuter.. Her manglet ikke noe av utstyr.  Her lagde de kaker og mat og stemningen var lett og god. Hele dette var drevet på privat initiativ. Noen arbeidet som volontorer, andre med noe lønn. Over etasjen var privatboligen til mannen og han ville jo gjerne vise oss opp i sin egen private bolig. Der ville han vise oss hvordan de hadde innredet sønnens egen avdeling i hjemmet. Han var rullestolbruker og blitt skadet under fødselen. Vi ble bare så imponert over alt, fra hjertelag til husrom,tilkreativitet og raushet.
 Her hadde ikke vi særlig mye å bidra med. Og det var egentlig veldig greit

Vi spiller playstation faktisk,uten handsticks.
Her måtte vi bruke hele oss . Hoppe unna så ikke  vi ble truffet av ulike ting under spillet
 For en kjempeflott treningsmulighet  som de handicappede fikk ved å bruke dette

JODA DET GÅR RIMELIG BRA