Da var det bare å finne det neste på nett og det var et rimelig overnattingssted i Tiberias. Alt finner man på nett. Også rimelig hotell og vi booker oss inn. 1-2-3 så var alt på plass.
Hotellet var Ok det og frokosten likedan. Jeg hadde tenkt "å stjele" med meg litt lunsjmat også selv om stjeling ikke akkurat er min greie. Fine malerier hang på veggene i spisesalen med noen underlige lapper på.Nysgjerrig spurte jeg Sigrid hva som stod på lappene. Der stod: " Det er ikke lov å ta med seg mat ut fra spisesalen" Dere får selv sjekke ut hva resultat av stjeleprosjektet mitt ble. Av og til dumt å spørre for mye.
Så avsted for å finne sykkelutleie. Dagen var strålende varm. ca 32 grader , god vind og gubben på sykkelutleie fortalte oss at det var 60 km rundt sjøen. Vi måtte være tilbake igjen før kl 18, kunne ringe hvis uhell med sykkelen intraff, ble hentet mot betaling hvis vi brøt løpet. Israelere har ikke gått på smilekurs og vil ha oss fortest ut dørene. Litt hjelp for å få justert syklene så i alle fall ut for å være innbakt prisen. Vi var klare for en utrolig flott tur
Ikke noe å si på damene i alle fall, selv om vi ikke akkurat er topptrente. Og for en motivasjon vi hadde.Så vi tro til og det var en herlig følelse. Ut av Tiberias var det flatt og så kom en etappen med litt stigning. Her er ingen sykkelstier, men en egen line på vanlig vei. Vi gruet litt for det,men trafikken var ikke plagsom denne dagen. det var nok andre saker som skulle plage oss mere enn det. Det er visstnok noe som heter utrente muskler både i lår,legger og rumper. Og så er det noe som heter stekende sol og kraftig vind. Men vi trår og er fornøyde. Vinden er litt med oss og litt fra siden og jeg tenker på historien je har hørt om ei kjerring som syklet i motvind og sleit. Til slutt ropte hun til Vårherre og sa: "La vinden snu til je skal heimatt!!!". Kanskje greit at Vårherre ikke alltid gjør det vi ber om.
Genesaretsjøen er stor og vakker selv om vannstanden de seneste årenene skal ha synket ca. 1 m i året. I år har det regnet godt i Israel. så for meg så det ur som den kanskje nå hadde steget litt nå
Pausene blir mange. Vi leter etter skyggefulle plasser og slår oss ned i grus og kvist. Det er ikke viktig. Men vann og solkrem blir viktig. Kilometrene forsvinner litt etter litt. Og vinden snur. Og tempen stiger. Provianten forsvinner også fordi pauene er blitt flere enn planlagt. Vi svinger inn på en bensinplass og en veiarbeider roper etter meg: " What"s the reason for doing it". Han hentydet til syklingen og jeg begynte lure på det sjøl. Vi diskuterte hvor langt vi var kommet og anslo ca. halveis. Klokka var blitt kvart over to, de fire timene var brukt opp for lengst.og det var tre og en halv time til vi måtte være tilbake i Tiberias. Da kioskdama sa det var ca 30 km igjen til Tiberias begynte sykkelplanene våre å ta en annen form. Vi var ikke 17 år lenger heller undret vi oss over. Og hvorfor i allverden var rumpene så såre og lårene så slakke. Nei det måtte da være myyyye bedre å ta en svømmetur og så ta bussen heim. Ikke vanskelig å bli enig. Vi hivde oss på igjen, syklet ca ei mil til og dro ned til en strand. Vidunderlig. Vidunderlig.
Fredfulle Genesaretsjø var blitt endret. Nå var det faktisk høye bølger som gjorde svømmeturen umulig for ei landkrabbe som meg. Men vi nøt å ligge i strandkanten og bare la det skvulpe over.
Hvis noen fortsatt skulle lure, endte sykkelturen der på stranden
Bussen tok oss de siste to milene inn til byen igjen og vi leverte syklene ti på seks. "Vi har overlevd!!"sa jeg til mannen. Han trakk litt på smilebåndet, vinket med fingren for at jeg skulle levere hjelmen og spurte ikke et spørsmål om hvordan vi hadde hatt det. Derfor er han sikkert fortsatt i den tro om at vi to norke damene hadde utført en bragd. OG det har vi jo!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar