The Jerusalem Day

Jeg dro til byen med kamera så fort jeg var våknet til live. Denne feiringen ville jeg se nærmere på så klart. Det komisktriste var at da jeg skulle ta bilder, virket ikke kameraet mitt og jeg ble litt ergerlig at jeg ikke hadde sjekket at det var ladet. MEN da jeg endelig kom heim utpå kvelden, fant jeg ut at  grunnen var at jeg hadde satt batteriet inn feil vei og ikke at det utladet. Så sorry, jeg har ingen egne bilder. Vil dere titte, får dere google det sjøl .
 Her er i alle fall et par link:
http://www.youtube.com/watch?v=lu20YC3cqyM
http://www.youtube.com/watch?v=NjfFpFW9OdA&feature=related
http://www.youtube.com/watch?v=7EBNpzQIAZ0
Jerusalem var full av soldater,politi og israelske flagget. De fleste portene inn til Gamlebyen var bevoktet og stengt slik som det også oftest er på sabbatten. Men det var ingen overvåkningskamara eller helikoptere i luften. Godt tegn, sa Sigrid. Jeg satt og ventet på noe som jeg innbilte meg skulle være et slags 17.mai tog. men slik er det ikke her. De kom i grupper,syngende,dansende og veivende med flagget,litt fra alle kanter utenfor muren. Inne i gamlebyen var det best "bare" følge med en strøm. Der er det trangt og ikke lett å gå mot strømmen. Jeg endte opp på flere steder og vet ikke helt hvor jeg var til en hver tid. Til slutt endte jeg opp foran den store synagogen og ved klagemuren. Da var det bare å sette seg ned og nyte og filosofere.

HVA så jeg ? Unge,glade mennesker med det jødiske flagget, dansende, syngende og særlig jentene,  kledd i hvitt og blått som er flaggets farger. Store tribuner satt opp i anledningen hvor musikere og sangere ledet folket an. Barn som danset og sang sammen med far. For mor er ikke med i dansen. Dette er  mennenes greie
Og det var jo det neste jeg så. De som er med i feiringen er i høy grad de ortodokse jødene. Når jeg   neste dag spurte frisøren min hvor han hadde vært, sa han:" Jeg gikk hjem etter jobb og sov,som vanlig". Han er også jøde og bær sin "kippah" med stor stolthet. Hmmm, dette sier meg bare litt om hvor sammensatt folket er her.
Det neste jeg så når jeg ruslet gjennom Kedrondalen og opp til Oljeberget utpå kvelden var et stort langt tog som strakk seg så langt øyet mitt så. De vandret rundt bymuren og sang. Slik holdt de på til langt utover natta. Det var vakkert  å se de i begynnende mørke men med lysene fra solnedgangen
Jeg assosierer ofte med mitt land og mitt folk. I Norge har vi fred og norsk ungdom har pr. dato lite  rettigheter de bør kjempe for. Da kan resultatet lett bli feil. Her lever de  med en risiko hver dag ,men kjemper for sine rettigheter. Det kan også bli feil.
Som den svenske guiden min en gang sa: " Hva er rett ,hva er fel?. Døm skjelv!"