Til TEL AVIV

Å ta noen utfordringer er  både lov og  litt spennende.
Da jeg hørte om ei gruppe som reiste til Tel Aviv hver uke med mat til uteliggere og narkomane, tenkte jeg at : "Det kan jeg da!" og meldte meg på. Slik ble det til at jeg fikk en ny god opplevelse av å kunne bidra med det jeg kan.
Språk er alltid en morsom utfordring her og i denne gruppa var det russiktalende, hebraisktalende og heldigvis for meg, også noen engelsktalende. Det hjelper når man er svorsk som meg

Vi møttes hjemme hos ei dame i Jerusalem i hennes leilighet kl 13. Her var det velorganisert. Hun hadde alt hun trengte for at dette skulle gå greit og lett og satte oss i hver våres funksjon. For her var det ikke bare"å slenge med seg noe". To dyktige matlagere stod på kjøkkenet og fikk ansvar for å lage en stor kjele med gryterett. I tillegg skulle det lages en kjele med hirse. Oppvasken gikk unna litt etter litt og ute på stuebordet ble nykommerne plassert for å kutte grønnsaker. Og det var ikke å kutte som vi ville. Vi fikk god instruksjon om hvordan og la det velordnet i plastikkbokser. Skjønte først når jeg kom til Tel Aviv hensikten med det forskjellige . Dessuten fikk jeg innsikt i hvordan lage en god salat


Vel  ferdig med all forberedelse lastet vi opp to biler. De var virkelig lastet opp. Tror ikke det var mange ledige smårom i den bagasjen












Etter en times bilkjøring var vi fremme. Av og til kan det være greit å ikke ha luktesans. Jeg kjente bare en liten snev av ei merkelig lukt. Dette er en plass i TelAviv hvor gatefolket oppholder seg. Noen kondemnerte hus,men gode nok for sex-shop og "Mary`s Bar" Og tilsynelatende også gode nok til at turistbussene tok en tur hit for å titte. Akkurat da kjente jeg meg uvel på turistenes vegne.

To store klappbord kom på plass med hvit duk. Kjøledunken for drikke ble fylt med vann,saft og isbiter. Pitabrød,humus.,tomatsaus  og majones ble  dekket opp . Kjøttgryta og hirsegryta likedan og alle de fine plastikkboksene med forskjellige grønnsaker. Flotte engangstallerkner, glass og servietter.

Det tok ikke mange minuttene før de begynte komme. Tørste, triste og motorisk urolige pga sentralstimulernede midler. Englestøv og heroin er dagens kost. Mange var sultne og spiste alt de fikk. Andre var sultne og orket ikke få i seg maten pga kvalmen. Magre, slitne og ikke alle helt rene. Jentene dollete og lettkledde.  Ville ikke prate særlig,litt i sin egen verden, men et "toda" (takk) hørte vi i blant. Etterhvert var det meste av maten  borte. Det stilnet rundt matbordet og noen hadde redd opp teppet sitt og ordnet plastikkposene sine i et hjørne. Klare for en hvile,forhåpentligvis etter et godt måltid

Jeg tenkte: " Disse har sikkert også en mor eller far et sted, kanskje noen egne barn, i alle fall en familie." Ble både trist og glad på en gang.Trist over alle som ikke alltid får livet på skinner, Glad fordi jeg er priveligert.
Vel heime i ti tida på kvelden merket jeg at jeg var sulten. Selv hadde jeg glemt å spise