BETLEHEM

Betlehem er vel byen som for de fleste forbindes med julevangeliet og hyrdene på marken. Mye siden den gang er selvsagt endret: bla er Betlehem idag en del av det palestinske området. Fødselskirken er en stor severdighet her og gjør at grenseovergangen ikke er særlig trøblete. Hit kommer de fra øst og vest og de kommer fra syd og nord. Turistbussene kommer og går de også. Inngangen til Fødselskirken er liten og lav,men inni er kirken enorm og med det utroligste av glitter og stas, i alle fall for en enkel eidskoging. Jeg har vært her tidligere, så idag gikk jeg ikke inn. Jeg stod "bare" utenfor idag sammen med en gruppe I denne gruppen var det en mann som var utrolig flink på babytrompet. Dessuten hadde han kledd på seg rød genser,grønt skjerf, rød ryggsekk og nisselue. Hans erfaring var at det skapte oppmerksomhet og det var det ingen tvil om, Men det var jo ganske så spesielt og stå der ute å synge kjente julesanger,men denne gangen på engelsk og under helt andre omstendigheter
Enda mere spesielt var det hvordan vi kom oss til Betlehem idag. Vi hadde fått høre at det var en kvinnekonferanse på gang i Jerusalem. Vi fant fram til den igår kveld . Deltagerne på denne konferansen hadde på sitt program at de skulle til Betlehem idag.De hadde faktisk ledig et par plasser i bussen og vi fikk lov til å være med dem . Ikke bare skulle de til Betlehem,men de skulle også innom en palestinsk flyktningeleir. Jeg var jo kjempespent på å få komme dit og så for meg noe helt annet enn det virkelig er. Flyktningeleiren er under UN`s beskyttelse og folkene har bodd der i opptil flere generasjoner. De bor i store blokker og her er skoler,butikker,helsevesen og de nødvendige facilitetene. Området er selvsagt ikke av høy standard og ungene var kjempelykkelige for å få noen mynter som ble gitt bort. Ryktet om turistene og småmyntene gikk også fort iblant dem. De unge ville gjerne studere til lege eller ingeniør og det var status og gå med skoleboka i handa. Utenfor sto et par tre israeliske vakter med geværene sine og innenfor hang noen bannere både over veien og på husene. Et av bannerene skulle visstnok være et slags gledesbanner for at en fange hadde blitt frigitt hvis vi forstod det rett da. Dere har vel  en mistanke om at det ikke er jeg som er den språkmektige. Hvem er det da?  Jeg skal snart be den damen presentere seg sjøl