Yad Vashem

Har jeg ikke blitt god på hebraisk? Vel, Yad Vashem er det nok mange som kan uttale og vet hva det er. Hvis ikke du vet det, kan jeg fortelle at det er et utrolig flott museum oppe på Hertzel Mountain i Jerusalem.
Musemet er kanskje for oss europeere bedre kjent som "Holicoast-museet". Arkitektonisk er det et spesielt bygg. Det er bygd som en trekant hvor du inne i museet vandrer fra ene til andre siden samtidig som du går litt i motbakke. Men du går fra det mørke mot et stort glassvindu som dekker hele endeveggen. Der kommer du ut på en altan med utsikt ut over Jerusalem. Når jeg stod der i mørket i går kveld  trengte jeg noen minutter for å vende tilbake til hverdagen. Å gå i dette museet må etterlate noen spor i ditt indre. En historie som sikkert kunne blitt fortalt på flere måter,men som i dette museest fortelles med den  jødiske stemmen  Helt på starten når du går inn i museet kan de lese et av mange visdomsord som er sagt gjennom tidene. Igår festet jeg meg spesielt ved det og bar det med meg gjennom besøket. Det er slik:
 " A country is not what it does, but what it tolerates"

For meg som et etterkrigsbarn har jeg kun historien å stole på. Men klart når jeg går der og ser sporene og leser historien, drar jeg noen paralleller til min egen tid.  Når jeg forstår at en manns makt, sammen med noen slags politsk-økonomiske tilfedigheter kan gis slike følger, blir det enda mer viktig for meg å vite hvilke krefter som står bak makten. Når jeg leser om "The Euthanisian Program" som ble gjennomført i denne tiden og som har store likheter med hva vi i Norge nå vektlegger som " nødvendig-å-tenke-igjennom-for-å-ta-den-rette-belutningen" blir jeg enda mer betenkt enn tidligere. Når jeg leser hva som ble gjort for å bevare og utvikle "den rene Ariske rase"  ser jeg igjen paralleller til Norge som synes det er viktig at man" ikke skal belastes" med feks  handicappede barn og andre "normalt-avvikende, hva gjør jeg da? Når jeg leser at mennesker kan handle nærmest dyrisk og ureflektert ovenfor et annet menneske for å bidra til sin egen comfort og ære eller egen frykt, hvem er jeg da? Når mennesker i full-lastede båter ble sendt fra havn til havn uten vann og mat og ingen ville ta imot de i frykt for å handle politisk ukorrekt hva handler det om for meg som demokratisk nordmann? Har vi ikke selv vært der en gang på vei til Amerika?  Har vi allerede glemt eller er det baare greit å glemme det? Hvorfor vil ikke vi lenger dele våre goder med de som skulle trenge det?  Men det må være lov å spørre, selv om man kanskje aldri vil få de helt gode svarene. Heldigvis da, så forteller også historien  gode ting. Mange satte livet til for å hjelpe,redde og berge, Men samtidig forteller ofte historien at historien lett kommer igjen,men da i litt annen ytre drakt og med litt andre uttrykk.Uff ja,
Ok før jeg forlater dette litt alvorlig, skal jeg legge til baaare litt til mere alvorlig.
For før du forlater Hertzel Mountain and Yad Vashem må du bare gå innom  "The Children`s Memorial".Her lyser det kun 5 stearinlys(du leser rett!)i et stummende mørkt stort rom. Så mørkt at vi må holde oss fast i et rekkverk når vi går for å klare finne veien. Likevel ser det ut som om du går under en stjerneklar og lys himmel. Dette fordi  det er satt opp  mange speil som reflekterer disse fem lysene. Alt dette skal  symbolisere alle de tusen barna som døde under holicoast.

Ja dette var noe av gårsdagen min. Dette besøket hadde jeg gjort før, men jeg hadde bestemt meg for å gjenta det alene denne gangen. Nettopp for å få en plattform for å være her, samtidig som jeg skal utfordres på min egen holdning til at vi alle er skapt i Guds bilde.  Livet er spennende oh yes!!!