Sabbath

Planen ble endret.
Vi tok laang formiddag og tok oss tid til å drikke kaffe hos naboen i underetasjen her. Her er det en høflighetsgreie å ALLTID invitere den du møter inn til kaffe eller the. Vi hadde gått forbi dem mange ganger og sagt: " ikke idag,men senere en dag". Det er også helt ok. Familien her er virkelig storfamilie. Tanter, bestemor, mange barn, søskenbarn,onkler og jeg vet ikke hva. Her på Oljeberget er det store slekter som holder sammen og et problem  blir da at  slekt gifter seg med slekt. Derfor ser vi også en del utfall av dette.Flere er syke og handicappede, både mentalt og fysisk.
Damene går aldri ut alene. Det anses som ikke bra, Men de er utrolig flinke til å lage mat. Så vi headhuntet en dame og hun tok på seg å lage sabbatsmåltid til oss. Sabbatsmåltidet er noe alle spiser, både jøder og arabere Men  vi var bedt sammen med noen til et jødisk sabbatsmåltid.
Å hvilket fest det ble. En fest som vanskelig å beskrive riktig, men prøv å forestille deg:
Bordet dekket. Midt på bordet står to lysestaker, sabbatsbrødet(som er spesieltbakt for sabbaten) og et beger med vin. Ved ene enden sitter en jødisk kvinne. Hun tenner et lys og taler noe på hebraisk før hun tenner lys nr. to. Så bryter hun brødet og sender rundt og siden  sender hun vinbegeret.
Deretter er det tid for å spise den "ordentlige maten", sabbatsmåltiden. Idag var det poteter fylt med kjøttdeig, løk og diverse og en krydderblanding som bare må oppleves, ris og salat. Ingen vin til maten. Den er nå ryddet bort.
Og man spiser . Det er en frihet og begeistring og lite falsk besjedenhet. Når magen er virkelig full, stopper man ,ikke før  Kaffen er klar og et par kaker Praten går og så musikken og sangen da. det er gitar,trommer,tamburiner og shoffar (et stort israelisk horn) Dette tar ingen ende kan det virke som og her er ingen suset eller  beruset i hodet, men kanskje i hjertene. Og det er vel det jeg liker best.
 Det nest beste må være dette  at når det hele stopper sier den tyske huseieren : « Ikke rydd av bordet for det er ikke lov på sabbatten!» Dette var jo litt fleip,men også en viss sannhet. så vi tok med oss vært vårt, pluss litt til, ut på kjøkkenet før vi ruslet heimover
  Jeg storkoser meg, hvis noen lurer på akkurat det


På sabbatsdagen går vi til gudstjeneste i Christ Church.
Christ Church i Jerusalem er den eldste protestantiske kirken i Midtøsten. Den er kjent så langt tilbake som til rundt 1850 og idag brukt av flere. Dette er ingen kjedelig gudstjeneste,men kanskje det som virkelig er gudstjeneste i ordets rette forstand. Det som evt skulle minne om en norsk gudstjeneste,må være stolene.Selv om også de ikke er så ille da.
Barna vifter med sin fargerike silkebannere, sangen ledes av musikere med trommer, piano og trompet. og jeg som elsker trompet! Her er masse glede. Og når vi til slutt stod der sammen,nasjoner fra Russland,Tyskland, Israel, Norge, USA (kanskje enda flere, dette var bare de jeg visste)holdt hverandres hender og sang Fadervår var det en utrolig sterk følelse av «salig stund uten like» og det er vel ikke å forakte.

SHALOM SABBATH