RAMMALLAH

.Sekken var pakket den,men ikke for tur til Rammallah når telefonen ringer:

"Blir dere med til RAmmallah idag?". DA svarer man ikke nei.

Selv om jeg stod på farten til ei etterlengtet helg i Haifa

"Kan dere væe ferdig om ti min?" Jo da. man kan vel alltids klare det

Og så var jeg på tur til Rammallah. Tenk om sekken ikke hadde vært pakket

Det var sabbath igjen og over tempelplassen var det liv. Hva som ble sagt der var vel muligens det samme budskapet som vi hørte over radioen i drosja. Og over tempelplassen så vi luftballongen  med sine overvåkingskameraer sveve stille. 

 Etter ca 20 min er vi fremme ved sjekkpunktet. Da går man ut av drosja,den kjører ikke lenger, gjennom minst tre forskjellige sperringer og så står jeg der "på den andre siden"



Vanskelig å forklare hvordan dette opplevdes
Bildene får prøve å si sitt



Ny drosje tar oss innover i dette avstengte palestinske området.

Det var vanskelig å få en til  å kjøre for en rimelig penge,men det var også fordi vi ikke egentlig forstod hvor langt vi skulle innover.

Vi ble enige og ved turens slutt var sjåføren en overlykkelig mann. God pris og "kost og losji" på kjøpet

På et vis ser det ut som tiden har stått stille her. På et annet vis er det et slags liv. De som er eldre kan søke om  å få reise ut. DA får de en slags tillatelse over en viss periode. De aller fleste barna har nok ikke sett annet enn "sitt eget lille barndoms rike"

 De rike er rike her og har sine flotte hus og de fattige er fattige her. Som kanskje alle andre steder.

 

Det er noe trist over hele området synes nå jeg.

Her råder ingen optimisme om noen framtid. Man er fornøyd med dagen i dag liksom og livet går sin vante gang

Men det bygges og drives, så kanskje tar jeg feil ?



Tilbake til sjekkpunktet igjen. Her hopper vi på bussen tilbake til Jerusalem.
Det hadde tatt mange timer, flere enn som så. Klokka tikket og gikk og kl 3 stenger alt. Minibanker, busser, butikker og restauranter 



HVA GJØR ELISABETH DA?

JEG SOM SKULLE  TIL HAIFA.!